Artikkelen ser tilbake på bloggens 20-årige historie i Skandinavia, med fokus på «rosabloggere» og deres innflytelse. Den beskriver hvordan bloggere som «Blondinbella» inspirerte en generasjon unge jenter til å dele sine liv på nettet, og hvordan dette utviklet seg til en profesjonell influenserbransje.
Artikkelen belyser kritikken mot bloggere for å fremme overfladiskhet og kroppspress, men anerkjenner samtidig deres rolle i å åpne for diskusjoner om feminisme og identitet. TV-serien «Bloggerne» trekkes frem som et eksempel på hvordan bloggere fikk en bredere plattform og ble en del av populærkulturen.
Avslutningsvis konstateres det at bloggere har utviklet seg til influensere på sosiale medier, men at utfordringene knyttet til markedsføring og kommersialisering fortsatt er aktuelle.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan bloggere og influencere utvikler seg fra profiler i sosiale medier til bedriftseiere, og de utfordringene som følger med. Den svenske influenceren Matilda Djerf er et eksempel på en som har fått kritikk for dårlig behandling av sine ansatte. Influensermarkedsføring er en milliardindustri, men det er viktig med tydelig merking av reklame og bevissthet rundt rollen som forbilder. Flere norske influencere har lykkes med å bygge store virksomheter, men kontroverser kan påvirke merkevaren. Likevel kan feiltrinn også styrke merkevaren på sikt.
15 dager siden
Artikkelen utforsker ulike perspektiver på åpenhet rundt kosmetiske inngrep og hvordan det påvirker utseendepress. Lene Angelica Nilsen Berg deler sine erfaringer og begrunner sin åpenhet med et ønske om å presentere et realistisk bilde, særlig for unge. Professor Ingela Lundin Kvalem nyanserer debatten ved å påpeke at åpenhet også kan bidra til økt press. Berg har selv hatt negative erfaringer med visse inngrep og har valgt å ikke inngå reklameavtaler med klinikker.
29 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og venner bidrar til et økende press om å endre utseendet, spesielt blant unge. Forfatteren deler personlige refleksjoner om hvordan dette presset kan føre til usikkerhet og et jag etter å rette på innbilte «feil». Det argumenteres for at kosmetisk industri tjener på folks usikkerhet, og at det er viktig å være kritisk til denne trenden. Artikkelen oppfordrer leseren til å verdsette naturlighet og fokusere på indre verdier fremfor å gi etter for ytre press, og til å være en kritisk stemme i møte med skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
25 dager siden
Artikkelen belyser hvordan unge kvinner bruker TikTok for å ta et oppgjør med de snevre, norske skjønnhetsidealene. Øyvår (21) deler sin personlige historie om å aldri ha følt seg pen, noe som har skapt et stort engasjement. Olimata Elin Mboge (19) ønsker å konfrontere både egne komplekser og det hun beskriver som et «skjønnhetstyranni». De forteller om et økende press, spesielt blant jenter, for å oppnå urealistiske idealer. Jenter med minoritetsbakgrunn beskriver også opplevelser med rasisme og utseendepress. Gjennom TikTok finner de støtte og et fellesskap hvor de kan dele sine erfaringer og sammen utfordre de eksisterende standardene.
17 dager siden
Artikkelen tar for seg hvordan filmen «Den stygge stesøsteren» og serien «Rekviem for Selina» gjenspeiler utseendepresset i samfunnet, og viser til at presset ikke bare eksisterer på skjermen. Sosiale medier og normalisering av plastisk kirurgi bidrar til usikkerhet blant unge, og en undersøkelse viser at en stor andel kvinner har endret kroppen sin gjennom kosmetiske inngrep. Skjønnhetspresset påvirker unges psykiske helse, og forfatteren mener det er viktig å fokusere på problemet, blant annet gjennom Gullbarbie-prisen.
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikken unge kvinner møter for sine bokvalg, spesielt innen sjangre som fantasy og romantikk. Forfatterne argumenterer for at disse sjangrene ofte avfeies som useriøse, mens krim fremheves som mer akseptabel underholdning. De påpeker at populære bøker for kvinner utfordrer tradisjonelle kjønnsroller og gir rom for kvinnelig nytelse og kompleksitet. Artikkelen oppfordrer norske forlag til å anerkjenne og satse på disse trendene, samt støtte norske forfattere innen fantasy. Booktok fremheves som en viktig arena for å fremme leselyst og utfordre etablerte litterære normer.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker unges økende frykt for aldring, forsterket av sosiale medier og et samfunn som idealiserer ungdommelighet. Unge jenter uttrykker bekymring for rynker og bruker produkter som solkrem og retinol i forebyggende hensikt. Psykologer forklarer at mange føler seg yngre innvendig enn de ser ut, et fenomen kjent som «speilsjokk», som oppstår fordi hjernen ikke eldes på samme måte som kroppen. Artikkelen belyser presset for å opprettholde et ungdommelig utseende og oppfordrer til å fokusere på livskvalitet, vennskap og fellesskap fremfor å frykte aldringstegn. Eksperter mener mediene har et ansvar for å normalisere aldring og vise et mer realistisk bilde av eldre mennesker.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
1 måned siden
Sophie Elise fronter NRKs nye serie «Rekviem for Selina», som handler om en rosablogger og er inspirert av danske Fie Laursen. Serien utforsker rosabloggeres bruk av tilsynelatende ærlighet og skamløshet, der kontroverser og oppmerksomhet er viktigere enn faktisk innhold. Serien viser hvordan rosabloggere fremstiller seg selv i kontrast til mobbere og kultureliten, som kritiserer dem, men samtidig ønsker å dra nytte av deres popularitet og store følgerskare. Serien belyser hvordan ny teknologi har gjort det mulig å tjene penger på å dele intime detaljer, og at evnen til å fange oppmerksomhet er den viktigste valutaen.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
1 måned siden
Artikkelen utforsker hvordan influensere på sosiale medier påvirker folks kjøpsbeslutninger, ofte uten at folk er klar over det selv. En forsker mener at influensere definerer trender og at folk internaliserer budskapene deres. Artikkelen viser hvordan anbefalinger fra influensere som Sophie Elise Isachsen har ført til økt salg for lokale bedrifter og en forfatter. Undersøkelser viser at unge mennesker er mest mottakelige for denne påvirkningen, og at autentisitet er viktigere enn betalt reklame for å skape engasjement og øke salget.
18 dager siden
De svenske influenserne Lovisa Worge og Hanna Friberg har uttalt seg om kritikken de har fått for å skape kroppspress i sosiale medier. I et intervju med Aftonbladet forteller de om forventningene om å være perfekte forbilder, og hvordan de selv bidrar til et urealistisk kroppsbilde. Worge, kjent fra «Girls of Stockholm», sier hun tar ansvar for å ha lagt ut bilder som har provosert, og innrømmer at hun er en bidragsytende faktor til kroppspresset. Friberg understreker at de er vanlige jenter som lever offentlig, og at det er vanskelig å alltid være et godt forbilde.
1 måned siden
I en kronikk skriver en influenser om hvordan utseendepress påvirker unge, spesielt gutter. Hun deler sine egne erfaringer med kroppspress og spiseforstyrrelser, og oppfordrer unge til å fokusere på indre verdier fremfor et uoppnåelig skjønnhetsideal. Hun påpeker at sosiale medier bidrar til økt press og at det er viktig å huske at de som er glad i deg bryr seg om hvem du er på innsiden. Avslutningsvis oppfordrer hun de som sliter til å søke hjelp.