Arendalsuka kritiseres for floskler og manglende konkrethet

Artikkelen kritiserer Arendalsuka for å være preget av vage diskusjoner og «floskelfamling» når det gjelder norsk økonomi og offentlig sektor. Forfatteren beskriver en debatt om økonomisk vekst der konsulenter og næringslivsledere kom med generelle utsagn som «vi må tilrettelegge bedre» og «skap grunnlagene for vekst», uten å presentere konkrete forslag.

Dette står i kontrast til mer spesifikke tilnærminger fra Martin Bech Holte, som tilbyr både overordnede analyser og praktiske forbedringsforslag, og Sindre Wiig Nordby, hvis film belyser konkrete byråkratiske hindringer som «skjemavelde» og «kompetansekrav» for enkle oppgaver. Selv om «sløsing» er et populært tema, antyder artikkelen at Arendalsuka i liten grad bidrar til reelle løsninger, og at «snakkeklassen» har en umettelig appetitt på tomme foredrag.

Forfatteren fant kun ett «skarpt og presist» arrangement: LOs debatt om skattlegging, hvor Marie Sneve Rasmussen og forskere fra SSB og NHH la frem klare og faglig begrunnede planer. Dette illustrerer at staten er sterk når penger skal hentes inn.