Norges ambassadeutsending kalt inn på teppet i Moskva
Norges ambassadeutsending i Moskva ble tirsdag kalt inn på teppet av russisk UD grunnet restriksjoner mot russiske fiskerifartøy. Denne hendelsen signaliserer økt diplomatisk spenning, og eksperter advarer om alvorlige konsekvenser for forholdet mellom landene.
2 dager siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kort oppsummert
- Norges ambassadeutsending kalt inn av Russland grunnet restriksjoner mot russiske fiskerifartøy.
Sammendrag
Norges chargé d'affaires i Moskva ble tirsdag kalt inn på teppet av det russiske utenriksdepartementet, som uttrykte misnøye over Norges restriksjoner mot russiske fiskerifartøy. Russland hevder dette er et grovt brudd på bilaterale fiskeriavtaler fra 1976 og truer med «nødvendige virkemidler» om Norge ikke reverserer tiltakene.
Fra norsk side bekrefter UD at de ønsker å fortsette fiskeriforvaltningen i Barentshavet, men understreker at Norge står sammen med europeiske allierte mot Russlands angrepskrig i Ukraina og selv fastsetter regler for egne havner. Professor Jo Jakobsen ved NTNU mener Norge balanserer på en tynn line, og at den tidligere «beroligelsespolitikken» er over.
Han advarer om at økt fiendtlighet kan føre til mer sabotasje, etterretningsvirksomhet og militær aktivitet i Norge, samt at Russland kan oppheve viktige traktater som delelinjeavtalen fra 2010. Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT tolker Russlands utspill som «lawfare», en form for juridisk krigføring for å delegitimisere andre land.
Kontekst
Bakgrunn
Norge har lenge ført en «beroligelsespolitikk» overfor Russland, spesielt knyttet til felles ressurser som fiskeri, basert på en avtale fra 1976. Forholdet har imidlertid blitt stadig mer anspent siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.
Perspektiver
Russisk UD: Norges restriksjoner er et grovt brudd på bilaterale fiskeriavtaler fra 1976 og undergraver samarbeidet.
Jo Jakobsen: Norske myndigheter balanserer på en tynn line mellom å opprettholde forholdet til Russland og støtten til Ukraina.
Andreas Bjørklund (UD): Norge ønsker å fortsette fiskeriforvaltningen i Barentshavet, men står sammen med allierte mot Russlands angrepskrig.
Gunhild Hoogensen Gjørv: Russlands utspill kan ses som «lawfare», en del av juridisk krigføring for å delegitimisere andre land.
Mulige konsekvenser
Russland kan ta i bruk «nødvendige virkemidler» for å beskytte russiske fiskerier om Norge ikke returnerer til avtalen fra 1976.
Økt fiendtlighet kan føre til flere sabotasjeaksjoner, økt etterretningsvirksomhet og militær aktivitet i Norge.
Russland kan oppheve viktige traktater, som delelinjeavtalen i Barentshavet fra 2010.
Økte kostnader og usikkerhet, samt en negativ psykologisk effekt for Norge.
Jo Jakobsen
Gunhild Hoogensen Gjørv
Andreas Bjørklund
Russisk utenriksdepartement
Norge
UD
NTNU
UiT
Moskva
Norge
Barentshavet
Oslo
Tromsø
