Artikkelen forklarer hvordan prisveksten kan falle samtidig som prisene aldri har vært høyere. Den viser at selv om prisstigningen avtar, betyr ikke det at prisene går ned.
Artikkelen forklarer også hvordan inflasjonstall kan presenteres på ulike måter, og at SSB bruker konsumprisindeksen (KPI) for å måle prisendringer. Videre diskuteres matvarepriser, og det fremkommer at disse har hatt en raskere stigning etter pandemien, men er nå på linje med prisstigningen for andre varer.
Artikkelen understreker at statistikk kan tolkes forskjellig avhengig av perspektivet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En artikkel i Nettavisen hevdet at matprisene i Norge har økt tre ganger så mye som i Sverige i 2024. Denne artikkelen nyanserer bildet ved å se på prisveksten over en lengre periode, fra 2020 til 2024. Den viser at den samlede prisveksten på mat og drikkevarer i Norge er lavere enn i Sverige, Danmark og EU generelt. Artikkelen peker på flere årsaker til dette, blant annet sterk priskonkurranse, jordbruksoppgjøret og importvernet. Selv om prisveksten i Norge har vært høyere i det siste, er den akkumulerte prisveksten fortsatt lavere enn i mange andre land.
3 måneder siden
Ferske tall fra SSB viser at prisveksten i Norge dempet seg i 2024, med en årsvekst på 3,1 prosent. Dette er en markant nedgang fra 2023, da prisene steg med 5,5 prosent. Til tross for den generelle nedgangen, fortsatte matvareprisene å øke, spesielt prisen på fisk og sjømat som steg med hele 8,1 prosent. Norges Bank har som mål å redusere den årlige prisveksten til rundt 2 prosent, men de siste årene har den vært høyere, blant annet på grunn av en svakere krone.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den økonomiske situasjonen i Norge, der prisveksten har avtatt, men prisene har stabilisert seg på et høyere nivå. Dette skaper utfordringer for de med lav inntekt, som opplever at situasjonen er verre enn før. Fattighuset i Oslo rapporterer om økt pågang og har måttet avvise folk i matkø. Selv om noen grupper har opplevd lønnsvekst som overgår prisstigningen, sliter mange med å få endene til å møtes. Det påpekes at begrepet 'dyrtid' er misvisende, da situasjonen ikke ser ut til å bedre seg. Økte matpriser fører også til at mindre overskuddsmat når de som trenger det mest.
20 dager siden
Konsumprisindeksen (KPI) viser en prisvekst i Norge på 2,6 prosent fra mars i fjor til mars i år. Dette er en nedgang fra 3,6 prosent i februar, primært grunnet lavere strømpriser sammenlignet med fjoråret. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energivarer og avgiftsendringer, forble stabil på 3,4 prosent. Økonomer forventer at inflasjonen vil holde seg høy fremover, og peker på en svekket kronekurs som en potensiell driver for økte priser på importerte varer. Dette kan føre til at Norges Bank utsetter et forventet rentekutt.
4 måneder siden
Prisveksten i Norge endte på 2,4 prosent i november, en nedgang fra 2,6 prosent i oktober, ifølge SSB. Strømprisene, som var 10,5 prosent lavere enn i fjor, bidro til å dempe veksten, mens mat- og husleiepriser steg med 4,1 prosent hver. Norges Bank forventes å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent under rentemøtet 19. desember. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener at et rentekutt tidligst kan komme i mars, da kjerneinflasjonen har økt. Samtidig peker Sparebank1 Markets på at reallønnen stiger raskt, og at pris- og lønnsutviklingen gir blandede signaler for rentebanen.
2 måneder siden
Nye tall fra SSB viser at konsumprisindeksen (KPI) steg mer enn forventet i januar, med en økning på 2,3 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Særlig matvareprisene bidro til økningen, med en vekst på 5,0 prosent. SSB melder også at årets januartilbud var svakere enn tidligere, noe som forsterket prisveksten. Handelsbanken advarte på forhånd om at tallene kunne gi et feilaktig inntrykk av at prisveksten fortsetter å falle, grunnet fjorårets høye månedsvekst i januar.
3 måneder siden
Konsumprisene i Norge steg med 2,2 prosent i desember, noe som var lavere enn økonomene hadde forventet. Dette er en nedgang fra 2,4 prosent i november. Statistisk sentralbyrå (SSB) fremhever at lavere priser på strøm, elektronikk og møbler bidro til den dempede prisveksten. Spesielt falt prisene på elektronikk, i motsetning til en oppgang i samme periode i 2022. Kjerneinflasjonen, som er justert for avgiftsendringer og energivarer, gikk også ned, til 2,7 prosent. Økonomene hadde forventet en prisvekst på 2,5 prosent og en kjerneinflasjon på 2,8 prosent. Prisveksten er viktig for Norges Banks vurdering av rentenivået.
3 måneder siden
Konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,2 prosent fra desember 2023 til desember 2024, en liten nedgang fra 2,4 prosent i november. Årsveksten for 2024 endte på 3,1 prosent, betydelig lavere enn 5,5 prosent i 2023. En markant nedgang i matvareprisene på 2,2 prosent fra november til desember bidro til den generelle prisnedgangen, spesielt for frukt, grønnsaker og sjokolade. Prisene på elektronikk falt også i desember, mens møbler og boligtekstiler hadde en lavere prisvekst enn året før. Tilbudskampanjer i november og desember påvirker prisene, men effekten varierer fra år til år.
3 måneder siden
Konsumprisene i Norge steg med 2,2 prosent i desember, noe som var lavere enn økonomene hadde forventet. Dette er en nedgang fra 2,4 prosent i november. Kjerneinflasjonen falt også, til 2,7 prosent, fra 3 prosent måneden før. Prisnedgang på varer som elektronikk, møbler og strøm bidro til den dempede prisveksten. Økonomer hadde forventet en økning i konsumprisene til 2,5 prosent og en kjerneinflasjon på 2,8 prosent. Prisveksten er viktig for Norges Banks vurdering av rentenivået, da sentralbanken har som mål å holde prisveksten rundt to prosent over tid.
1 måned siden
Artikkelen viser hvordan økte matvarepriser har redusert kjøpekraften for over en halv million nordmenn. Lønnsveksten har ikke holdt tritt med prisstigningen på mat og drikke for flere yrkesgrupper, noe som rammer lavtlønte hardest. De må bruke en større andel av inntekten på mat. Sukkerholdige produkter har hatt den største prisveksten, mens frukt har økt minst. Matvareprisene bidro til høyere inflasjon, noe som påvirker vurderingen av styringsrenten.
5 timer siden
Inflasjonen i USA viser en nedadgående trend, men fallet var mindre enn økonomene forventet. Samtidig har amerikanernes kjøpekraft blitt betydelig svekket det siste året.
20 dager siden
Prisveksten i Norge dempet seg til 2,6 prosent i mars, under økonomers forventninger på 2,9 prosent. Lavere strømpriser, som følge av mildere vær, er hovedårsaken til nedgangen. Kjerneinflasjonen var 3,4 prosent, som forventet. Til tross for nedgangen er kjerneinflasjonen fortsatt høy, hovedsakelig på grunn av matvarepriser som har steget 8,6 prosent det siste året. SSB påpeker at prisveksten på matvarer dempet seg noe i mars sammenlignet med fjoråret, trolig på grunn av senere påske.
1 måned siden
Artikkelen belyser uenigheten blant økonomer om hvorvidt Norges Bank vil senke renten. Etter overraskende høye inflasjonstall har mange avskrevet et rentekutt i nær fremtid. Sjeføkonom Torbjørn Eika i KS argumenterer for at et rentekutt fortsatt er aktuelt, og peker på at pengepolitikken skal være fremoverskuende, hensynet til lønnsoppgjøret og en styrket kronekurs. Han mener markedet legger for stor vekt på enkeltmålinger av inflasjonen. Nordea Markets er blant de som ikke forventer rentekutt i det hele tatt de neste to årene.
3 måneder siden
Prisveksten i Norge var overraskende lav i desember, med en tolvmånedersvekst på 2,2 prosent, ifølge SSB. Dette er den laveste veksten siden desember 2020 og en nedgang fra 2,4 prosent i november. Kjerneinflasjonen endte på 2,7 prosent, lavere enn forventet. Prisnedgang på matvarer, grunnet julekampanjer, og elektronikk bidro til den lave prisveksten. Dette kan føre til et rentekutt i mars. Prisene på møbler og boligtekstiler steg saktere enn året før, noe som også påvirket den totale prisveksten.
3 måneder siden
Matvareprisene i Norge opplevde en nedgang på 2,2 prosent fra november til desember, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Denne nedgangen kommer etter en periode med prisstigning i oktober og november. Prisfallet skyldes i hovedsak juletilbud og kampanjer på typiske julevarer. Til tross for nedgangen i desember, er matvareprisene samlet sett 4 prosent høyere enn i desember året før.