De borgerlige partiene er uenige om strømstøtte. Høyre vil beholde dagens ordning, mens Venstre vil fjerne den.
KrF og Frp ønsker en makspris på strøm og full kompensasjon for priser over 50 øre per kWh. De vil også vurdere støtte til næringslivet.
Uenigheten kan bli viktig i neste valg. Frps forslag koster 4,7 milliarder kroner ifølge deres alternative budsjett.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Det er uenighet mellom de borgerlige partiene om strømstøtten. KrF og Frp vil innføre en makspris på 50 øre per kilowattime og doble statens utgifter til strømstøtte. Høyre ønsker å videreføre dagens ordning. Venstre vil i utgangspunktet avvikle strømstøtten, men åpner for å videreføre en ordning ved høye priser, uten makspris. KrF vil også vurdere støtte til næringslivet. Uenigheten gjør det usikkert hvordan strømstøtten vil se ut dersom de borgerlige vinner valget.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Venstres forslag om å fjerne strømstøtten, noe som skiller partiet fra de andre borgerlige partiene. Mens FrP og KrF ønsker makspris på strøm, og Høyre vil beholde dagens ordning, argumenterer Venstre for at dyr strøm vil fremme energieffektivisering. Artikkelen påpeker at Venstres standpunkt er upopulært og kan føre til at partiet faller under sperregrensen. Samtidig kritiseres Venstre for å ville bruke store summer på andre klimatiltak. Det konkluderes med at de andre borgerlige partiene trolig vil bestemme strømpolitikken, uavhengig av Venstres syn.
4 måneder siden
Stortinget skal behandle strømstøtte for 2025, der staten dekker 90% av prisen over 75 øre/kWh. Partiene foreslår ulike tiltak for å stabilisere strømprisene. Rødt vil ha makspris, mens SV ønsker et statlig selskap for strømsalg. MDG vil endre støtten for å fremme strømsparing. Arbeiderpartiet vil redusere kapasiteten på kabler til Danmark. KrF og FrP vil øke strømstøtten og ha egne prissoner. Venstre vil satse på energieffektivisering. Senterpartiet vil fjerne strøm fra børsen og reforhandle avtaler. Høyre vil ha mer kraftproduksjon og nettutbygging. De fleste partiene støtter dagens strømstøtteordning, men med ulike justeringer.
3 måneder siden
Senterpartiet og Arbeiderpartiet er uenige om innføring av EUs energidirektiver. Arbeiderpartiet ønsker å innføre fornybardirektivet, bygningsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, som de mener er viktig for norsk næringsliv. Senterpartiet motsetter seg dette, og frykter at fornybardirektivet vil svekke kommunenes mulighet til å si nei til vindkraft. Uenigheten har ført til hastemøter i begge partier. Energiminister Terje Aasland (Ap) har fremmet direktivene for vurdering i regjeringen, men ingen avgjørelse ble tatt.
3 måneder siden
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er uenige om innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke. Striden dreier seg hovedsakelig om fornybardirektivet, som har som mål å redusere saksbehandlingstiden for fornybar energi. Senterpartiet frykter at Norge vil miste suverenitet og ønsker å behandle hele pakken samlet. Arbeiderpartiet ønsker å innføre deler av den i tråd med EØS-avtalen. Professor Mads Greaker mener direktivene er uproblematiske og kan bidra til lavere strømpriser, men kritiserer regjeringens strømstøtteordning.
4 måneder siden
Det er intern uenighet i Arbeiderpartiet om fremtiden til strømkablene til Danmark. LO-sekretær Are Tomasgard og stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol ønsker å vrake kablene når de skal fornyes i 2026, og mener dette bør vedtas på partiets landsmøte. Partileder Jonas Gahr Støre vil ikke ta stilling til dette nå, og vil vente med å vurdere saken. Energiminister Terje Aasland åpner for å forlenge kablenes levetid, men stiller krav om at de ikke skal bidra til høye strømpriser. Tomasgard mener at programkomiteen ikke lar seg diktere av partiledelsen, mens Kjerkol mener at kabel-vraking kan skjerme mot prissmitte.
2 måneder siden
Etter Senterpartiets uttreden fra regjeringen har en rekke partier foreslått endringer i strømsystemet for å redusere kostnadene for privatpersoner og bedrifter. Forslagene inkluderer fastprisordninger (Ap, SV, Sp), makspris (KrF, Frp, Rødt), fleksibel fastpris (H), endringer i nettleie og elavgift, samt justeringer i politikken rundt utenlandskabler. Arbeiderpartiet ønsker å redusere momsen på nettleie. Flere partier vil også revurdere elektrifiseringen av Melkøya. Tiltakene møtes med skepsis fra strømbransjen, som frykter økte priser for bedrifter, økt strømforbruk og økt effektbehov i strømnettet.
4 måneder siden
Fremskrittspartiet (Frp) ønsker ikke å fornye de to strømkablene til Danmark, som snart når sin tekniske levetid, og vil heller prioritere å forbedre det norske strømnettet. Høyre på sin side vil ta en beslutning basert på hva som er best for norske interesser over tid, og understreker at beslutningen ikke bør baseres på kortvarige prissvingninger. Senterpartiet og deler av Arbeiderpartiet er også imot fornyelse av kablene, mens Sverige har uttrykt bekymring for en slik avgjørelse. Selv om Høyre og Frp har ulike tilnærminger til energipolitikken, er de enige om å finne felles løsninger. Frp foreslår konkrete tiltak for å redusere prissmitten fra Europa, mens Høyre fokuserer på økt kraftproduksjon og nettutbygging.
4 måneder siden
Venstre foreslo opprinnelig å fjerne strømstøtten i sitt alternative budsjett for 2025, med begrunnelse i forventninger om fallende strømpriser. Etter at strømprisene i Sør-Norge nådde rekordhøyder på 13 kroner, har partiet imidlertid endret standpunkt og støtter nå strømstøtteordningen for inneværende år. Venstre vil stemme for regjeringens forslag til regelverk for strømstøtten. Partiet er likevel uklare på hvor smertegrensen går for når strømstøtte igjen blir nødvendig, men understreker at utbygging av kraftproduksjon er viktig for å sikre lave strømpriser. Venstre la frem forslaget om å kutte strømstøtten tre uker før prisene steg kraftig.
3 måneder siden
Senterpartiet og Arbeiderpartiet er i konflikt om EUs fjerde energipakke. Senterpartiet frykter at delvis innføring vil føre til økte strømpriser og mer EU-kontroll, og truer med å forlate regjeringen. Arbeiderpartiet mener de tre direktivene de ønsker å innføre er uproblematiske og nødvendige for å tilpasse seg EUs energistandarder og sikre EØS-avtalen. EU har presset Norge til å ta stilling til pakken, og flere partier støtter Arbeiderpartiets linje, mens Rødt og SV er sterkt imot. Regjeringen har ennå ikke gjort noe vedtak i saken.
4 måneder siden
Venstre foreslo opprinnelig å fjerne strømstøtten i sitt alternative budsjett for 2025, med begrunnelse om at den belønner høyt strømforbruk. Dette vakte reaksjoner, spesielt etter at spotprisen på Sørlandet nådde rekordhøyder. Til tross for det opprinnelige forslaget, vil Venstre nå stemme for å fornye strømstøtten i Stortinget. Partiet hevder at de alltid har vært klare for å videreføre støtten ved høye priser, og viser til en tidligere innstilling. Regjeringen, ved statsminister Jonas Gahr Støre, hevder at Norge har den beste strømstøtteordningen i Europa, som dekker 90 prosent av strømprisen over 73 øre per kilowattime.
3 måneder siden
Striden om EUs fjerde energipakke tilspisser seg i regjeringen. Senterpartiet (Sp) er sterkt imot å innføre deler av pakken, og frykter at det vil føre til høyere strømpriser og mer EU-kontroll. Arbeiderpartiet (Ap) ønsker å vedta tre av de fire direktivene, og mener de er uproblematiske for Norge. Statsminister Støre har uttrykt ønske om å løse konflikten med Sp, men ballen ligger nå hos Vedum. EU har presset Norge til å ta stilling til pakken, og regjeringen har flere ganger utsatt behandlingen. Støres argumenter for å vedta direktivene er at næringslivet trenger dem, at Norge trenger goodwill fra EU, og at EØS-avtalen må bevares. Borgerlig side og MDG støtter Ap, mens Rødt og SV er sterkt imot.
17 dager siden
Artikkelen belyser uenighet mellom borgerlige partier om Norges ansvar for å ta imot FN-flyktninger. Frp ønsker ingen kvoteflyktninger, Venstre vil ha minst 5.000, mens KrF er splittet. Samtidig presser høye asylankomster og integreringsutfordringer innvandringsdebatten. Regjeringen har kuttet i antallet kvoteflyktninger, noe som skaper ytterligere spenning mellom partiene. Uenigheten kompliseres av KrFs landsmøte, hvor spørsmålet om antall kvoteflyktninger skal vedtas.
4 måneder siden
Fremskrittspartiet (Frp) advarer mot en ukritisk tilknytning til Europas energisystem, og ønsker strengere regulering av strømeksport. De er bekymret for at det europeiske systemet med mye væravhengig kraft vil føre til ustabile priser. Arbeiderpartiet vurderer å skrote to utenlandskabler til Danmark, noe som kan gi lavere strømpriser. Høyre er enig i at strømprisene er for høye, men vil ha mer kunnskap om konsekvensene før de tar stilling til fornyelse av utenlandskablene. Høyre mener Norge er tjent med kraftutveksling, men understreker behovet for mer kraftproduksjon og nettutbygging. Frp foreslår økt strømstøtte, egne prispunkter for utenlandskabler og eksportrestriksjoner for å dempe prissmitten.
2 måneder siden
Fremskrittspartiet (Frp) går til valg på å stoppe elektrifiseringen av Melkøya, og mener det vil føre til høye kostnader og hindre utvikling i Nord-Norge. Senterpartiet (Sp) vurderer å endre sitt syn på elektrifiseringen etter å ha gått ut av regjering, og ser på en lengre konsesjonstid for gasskraftverket som en mulig løsning. Reineiere frykter at elektrifiseringen vil føre til økt vindkraftutbygging og tap av beiteland. Arbeiderpartiet (Ap) mener Frps utspill er useriøst og at elektrifiseringen er et viktig nasjonalt prosjekt som vil sikre arbeidsplasser og investeringer i nord. Regjeringen hevder at elektrifiseringen ikke vil føre til høyere strømpriser, da det skal bygges ut ny kraftproduksjon som tilsvarer det økte forbruket.