USA i moralsk panikk etter Charlie Kirk-drapet

Drapet på den omstridte høyreaktivisten Charlie Kirk (31) forrige uke har kastet USA inn i en periode preget av intens polarisering og det professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet betegner som en «moralsk panikk». Denne sjokkhendelsen, som Mjelde sammenligner med terrorangrepet i 2001, har utløst krav om drastiske tiltak fra begge sider av det politiske spekteret. Visepresident JD Vance har lovet å slå hardt ned på ytre venstreside, mens republikaneren Marjorie Taylor Greene i Representantenes hus foreslår en «fredelig nasjonal skilsmisse» av landet. President Donald Trump vurderer å stemple Antifa og andre venstreorienterte grupper som «innenlandske terrorister», og har allerede utplassert nasjonalgarden i Los Angeles og Washington D.

C. , med Memphis og Chicago som mulige neste destinasjoner. Mjelde mener situasjonen, som minner om ettervirkningene av John F.

Kennedys attentat i 1963, gir rom for en omfattende offensiv mot kriminalitet, illegal innvandring og det radikale venstre. Ulike offentlige figurer har reagert sterkt: The Washington Post har sagt opp spaltist Karen Attiah, høyesterettsdommer Amy Coney Barrett uttrykker bekymring for giftig politisk diskurs, og justisminister Pam Bondi bekrefter at den mistenkte drapsmannen Tyler Robinson (22) kan dømmes til dødsstraff ved skyting i Utah. Mjelde advarer om at dette er en «veldig farlig stund for USA», med risiko for økt politisk vold og ustabilitet, og forventer at hendelsen vil prege valgkampene frem mot 2028.