Oljefondet utelukker to selskaper, tar inn RWE
Oljefondet har besluttet å utelukke to selskaper fra investeringsuniverset grunnet etiske brudd. Samtidig tas et tysk kullselskap inn igjen men settes under observasjon.
Oljefondet har besluttet å utelukke to selskaper fra investeringsuniverset grunnet etiske brudd. Samtidig tas et tysk kullselskap inn igjen men settes under observasjon.
Styret i Norges Bank har gjort endringer i Oljefondets investeringsportefølje basert på anbefalinger fra Etikkrådet. To selskaper er utelukket fra fondets investeringsunivers: meksikanske Petróleos Mexicanos grunnet risiko for grov korrupsjon, og israelske Paz Retail and Energy Ltd. grunnet risiko for alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.
Samtidig tas det tyske kullselskapet RWE AG, som tidligere var utelukket basert på kullkriteriet, inn igjen men settes til observasjon. Dette skjer etter at selskapet har forpliktet seg til å fase ut kull i Tyskland innen 2030, og fondet vurderer at kullkraftkapasiteten nå er under terskelen.
Norges Bank vurderte eierskapsutøvelse men fant det ikke hensiktsmessig for de utelukkedes vedkommende. Ytterligere tre selskaper skal følges opp gjennom eierskapsutøvelse grunnet risiko for miljøskade i Amazonas.
Norges Bank
Oljefondet
RWE AG
Petróleos Mexicanos
Paz Retail and Energy Ltd.
Etikkrådet
Rio Tinto PLC
Rio Tinto Ltd.
South32 Ltd.
Tyskland
Amazonas
USA og Kina har inngått en midlertidig avtale om å kutte tollsatsene i 90 dager etter hemmelige samtaler i Sveits. USA senker tollen fra 145% til 30%, mens Kina reduserer fra 125% til 10%. Begge parter rapporterer betydelig fremgang og har etablert en konsultasjonsmekanisme. Nyheten har ført til kraftig oppgang på globale børser, inkludert Oslo Børs, drevet av håp om en løsning på handelskrigen. Finansminister Jens Stoltenberg peker på usikkerheten knyttet til handelskrig som en bekymring for norsk økonomi, og en norsk sjeføkonom advarer om at avtalen kan utsette rentekutt i Norge.
Russlands president Putin har invitert Ukrainas president Zelenskyj til direkte samtaler i Tyrkia torsdag, etter press fra europeiske land og USA. Zelenskyj har akseptert invitasjonen med mål om våpenhvile. Invitasjonen kommer samtidig som Russland-eksperter mener landet er under sterkt økonomisk press og nærmer seg statsbankerott, delvis grunnet sanksjoner og betalingsproblemer. Norske forsvarseksperter er skeptiske til møtet og ser det som et tegn på russisk svakhet, med liten tro på betydelig fremgang. Norges utenriksminister kaller utspillet et "høyt spill". Samtidig fortsetter norsk frivillig innsats med leveranser av droner til Ukraina.
Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag etter en flere tiår lang konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. PKK mener kurdiske politiske partier nå vil overta ansvaret for å sikre kurdisk demokrati.
Den norske staten blir aksjonær i Norwegian Air Shuttle etter å ha konvertert deler av et statlig obligasjonslån til aksjer. Lånet på over 1,2 milliarder kroner stammer fra flyselskapets rekonstruksjon i 2021. Norwegian innfrir nå halvparten av lånet, mens resten konverteres, noe som gir staten en eierandel på 6,37 prosent. Næringsminister Cecilie Myrseth sier avtalen gir staten en betydelig gevinst. Nyheten bidro til positiv stemning på Oslo Børs mandag.
Den nyvalgte Pave Leo, tidligere Robert Francis Prevost fra USA, holdt sin første pressekonferanse og krevde umiddelbar løslatelse av fengslede journalister verden over. Han understreket viktigheten av pressefrihet og ba mediene stanse polariserende «ordkrig». I sin første søndagsmesse oppfordret han til fred i Ukraina, våpenhvile og gisselfrigivelse i Gaza, og ønsket våpenhvilen mellom India og Pakistan velkommen. Pave Leo er den 267. paven og den første fra USA.
Regjeringens forslag til ny barnelov møter sterk kritikk fra en rekke organisasjoner og fagmiljøer, inkludert Barneombudet og Redd Barna. Kritikken rettes spesielt mot forslaget om at foreldre som bodde sammen ved fødsel, automatisk skal ha delt daglig myndighet etter samlivsbrudd. Motstanderne frykter dette vil være skadelig for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, da det kan tvinge frem umulig samarbeid og eskalere konflikter. Et opprop krever at lovforslaget trekkes.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
