1 dag siden siste oppdatering
2 artikler i saken
USA har endret sin holdning og signaliserer nå vilje til å beskytte europeiske fredsstyrker i Ukraina med etterretning og luftvern. Denne snuoperasjonen er avgjørende for europeiske land som vurderer å utplassere titusenvis av soldater for å sikre en fremtidig fredsavtale.
Etter et toppmøte i Alaska har europeiske land og Ukraina lagt frem forslag til en krigsavslutning, hvor europeiske land er villige til å sende titusenvis av soldater til Ukraina dersom USA overvåker og beskytter dem. President Donald Trump har signalisert at USA vil koordinere sikkerhetsgarantier og bidra med etterretning og luftvern, noe som er avgjørende for land som Frankrike og Storbritannia som planlegger å utplassere styrker. Disse styrkene skal patruljere en demilitarisert sone, mens Nato-land bevæpner og trener ukrainske styrker, eller avlaster og trener ukrainske styrker under krigen.
Eksperter som Tom Røseth og Karsten Friis fremhever USAs unike kapasiteter innen etterretning, overvåking og rekognosering (ISR), spesielt fra satellitter og gjennom «Five Eyes»-alliansen, som uunnværlige for tidlig varsling og avskrekking. USA skal også være villig til å delta i en europeiskledet flyforbudssone og et luftvernskjold. Norges bidrag til ukrainsk luftvern er sju milliarder kroner, inkludert to Patriot-systemer sammen med Tyskland.
Russlands talsmann Dmitrij Peskov roser USAs initiativ, men avviser Nato-styrker på ukrainsk jord, noe eksperter mener Russland ikke vil godta før de taper på slagmarken. Karsten Friis påpeker at alle planer forutsetter en våpenhvile og en avtale med Russland, noe han tviler på vil skje i overskuelig fremtid.
Tom Røseth
Lars Peder Haga
Donald Trump
Dmitrij Peskov
Lavrov
USA
Ukraina
Nato
Russland
Financial Times
Ukraina
Alaska
Det hvite hus
Washington
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
