Spenning øker mellom India og Pakistan: atomfrykt
Spenningen mellom atommaktene India og Pakistan har økt etter nylige hendelser. Dette skaper internasjonal bekymring for eskalering og potensielle atomrisikoer.
Spenningen mellom atommaktene India og Pakistan har økt etter nylige hendelser. Dette skaper internasjonal bekymring for eskalering og potensielle atomrisikoer.
Spenningen mellom India og Pakistan har økt betydelig etter et indisk angrep på pakistansk territorium og Pakistans påstand om å ha skutt ned indiske jagerfly. FNs generalsekretær og andre internasjonale aktører som USA og De forente arabiske emirater har uttrykt dyp bekymring og oppfordret til tilbakeholdenhet, moderasjon og åpne kommunikasjonslinjer for å unngå ytterligere eskalering.
Eksperter vurderer risikoen for atomkrig som lav, men advarer mot uforutsette hendelser som kan føre til en farlig voldsspiral. De peker på at en fullskala atomkonflikt kan ha katastrofale globale konsekvenser, inkludert radioaktivt nedfall og en global "nuclear winter" som vil ramme matsikkerheten.
India og Pakistan besitter henholdsvis 180 og 170 atomvåpen, mange på størrelse med Hiroshima-bomben. De-eskalering og diplomati understrekes som avgjørende.
Kjølv Egeland
Elisabeth Eide
Norsar
NTB
FN
Oslo Met
Reuters
Kashmir
India
Pakistan
USA
Kina
Norge
10 timer siden
Spenningen mellom India og Pakistan har økt betydelig etter et angrep i Kashmir. Eksperter vurderer risikoen for videre opptrapping og atomkrig.
16 timer siden
Konflikten mellom India og Pakistan har eskalert, noe som reiser bekymring for bruk av atomvåpen. Eksperter vurderer risikoen og de potensielt katastrofale globale konsekvensene.
22 timer siden
Konflikten mellom India og Pakistan har eskalert ytterligere. FN og flere land ber partene om å trappe ned spenningen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Konflikten mellom India og Pakistan har eskalert kraftig etter et terrorangrep i Kashmir. India har svart med militære aksjoner mot pakistanskkontrollert område, mens Pakistan har gjengjeldt og hevder å ha skutt ned indiske fly. Det meldes om tap på begge sider og intens skyting langs grensen. Norske politikere og det internasjonale samfunnet uttrykker dyp bekymring for situasjonen mellom atommaktene og oppfordrer til deeskalering. Frykten for en større konflikt er reell, selv om eksperter anser full krig som mindre sannsynlig foreløpig.
Pavevalget, konklavet, har startet i Det sixtinske kapell i Vatikanet, hvor 133 kardinaler er isolert for å velge etterfølgeren til avdøde pave Frans. Prosessen foregår i strengt hemmelighold, og en kandidat må oppnå to tredjedels flertall. Resultatet signaliseres med røyk fra brente stemmesedler – hvit røyk betyr at en ny pave er valgt. Diskusjonene forventes å omhandle kandidatenes profil og geografiske bakgrunn.
World Central Kitchen (WCK) har stanset all matutdeling i Gaza grunnet mangel på forsyninger, da de ikke har fått fylle lagrene etter Israels grensestenging. Samtidig har Israels statsminister Netanyahu bekreftet planer om en utvidet bakkeoffensiv på Gazastripen, med sikte på permanent militær tilstedeværelse. Norges utenriksminister kaller utviklingen ekstremt alvorlig, og eksperter peker på USAs rolle som avgjørende for Israels handlingsrom.
Statsminister Jonas Gahr Støre uttaler at nordmenn igjen må være forberedt på at krig kan ramme Norge, og peker på Russland som en farligere og mer uforutsigbar nabo. Han understreker at krig ikke anses som sannsynlig eller umiddelbart forestående, men at forberedelse er nødvendig for å sikre landets frihet. Uttalelsen kommer samtidig som regjeringen legger frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi.
Kinesiske myndigheter anklages for å kartlegge uigurer, deres barn og andre dissidenter i Norge, inkludert norske statsborgere. Avsløringer tyder på innsamling av informasjon om barns skolegang og bruk av pressmidler mot familier i Kina. PST bekrefter at autoritære stater, inkludert Kina, driver transnasjonal undertrykkelse i Norge. Kinas ambassade avviser anklagene.
USAs president Donald Trump har signert en presidentordre som forbereder politi og militære på å håndtere folkelige opprør. Ordren pålegger utredning av hvordan militære styrker kan brukes innenlands og identifisering av militært utstyr til støtte for lokalt politi. Lokale myndigheter trues med straff ved motstand mot føderale direktiver. Kritikere frykter ordren kan misbrukes, mens forsvarere hevder den er for å slå ned på kriminelle.