Under rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen vitnet Jakob Ingebrigtsen om en oppvekst preget av vold, frykt og kontroll. Han beskrev en barndom uten fri vilje, der farens krav og manipulasjon styrte hverdagen, og fortalte om fysisk avstraffelse, trusler og psykisk press.

Ingebrigtsen hevder farens mål aldri var brødrenes sportslige utvikling, men at det dreide seg om andre ting. Han mener også at broren Martins støtte til faren ikke er brorens egne ord, og at faren styrer moren.

Gjert Ingebrigtsen avviser anklagene om vold, men erkjenner et sterkt konkurranseinstinkt og høye krav. Saken har utløst en bredere debatt om hvor grensen går mellom hard trening og mishandling i toppidretten.