Aker Horizons slukes av Aker etter stort verdi-fall
Aker Horizons, Kjell Inge Røkkes grønne satsing, har opplevd et dramatisk verdifall. Selskapet slukes nå av morselskapet Aker etter skuffende resultater.
Aker Horizons, Kjell Inge Røkkes grønne satsing, har opplevd et dramatisk verdifall. Selskapet slukes nå av morselskapet Aker etter skuffende resultater.
Aker Horizons, som ble lansert i 2020 som Akers satsing på grønn energi, har møtt store utfordringer. Siden børsnoteringen i 2021 har aksjeverdien falt med 96 prosent, og Akers eierandel er redusert fra 16,3 milliarder til rundt 600 millioner kroner. Morselskapet Aker har investert totalt 2,9 milliarder kroner i Horizons.
Som følge av den skuffende utviklingen og et tregere grønt skifte enn antatt, slukes Aker Horizons nå av Aker. Konsernsjef Øyvind Eriksen og Kjell Inge Røkke erkjenner at realitetene har sunket inn.
Røkke uttaler at lønnsom havvind og hydrogen i Norge ligger minst ti år frem i tid, påvirket av høyere renter, økte kostnader og regulatoriske utfordringer. Aker anser seg som den største økonomiske taperen i satsingen, selv om enkelte deler som Aker Carbon Capture omtales som en suksess.
Kjell Inge Røkke
Øyvind Eriksen
Kristian Røkke
Lars Sperre
Aker Horizons
Aker
E24
Aker Carbon Capture
SLB
SLB Capturi
Aker Offshore Wind
Aker Clean Hydrogen
Folketrygdfondet
Børsen
Oslo Børs
Ledere fra JEF-landene, inkludert Norges statsminister, diskuterte en mulig 30-dagers våpenhvile i Ukraina med presidentene Trump og Zelenskyj under et toppmøte i Oslo. Møtet fokuserte også på å styrke maritim sikkerhet mot Russlands «skyggeflåte», og Storbritannia lanserte sanksjoner mot russiske oljetankere. Samtidig markerte Russland Seiersdagen med militærparade, hvor president Putin legitimerte Ukraina-krigen, med Kinas president som æresgjest. Norge støtter opprettelsen av en spesialdomstol for å straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen. Tidligere statsminister Erna Solberg reflekterte over Vestens tidligere respons på russisk aggresjon.
Krigen i Gaza fortsetter med store sivile tap og en humanitær krise, hvor over 51 000 palestinere rapporteres drept og to millioner er drevet på flukt. Israels statsminister Netanyahu har varslet en intensivering av offensiven. Tidligere norsk diplomat Kai Eide tar til orde for europeiske sanksjoner mot Israel, og beskriver verdens manglende reaksjon som et moralsk sammenbrudd. I Norge krever SV at finansministeren redegjør for Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til israelsk okkupasjon og krigføring, og LO har nylig vedtatt en utvidet økonomisk boikott av Israel.
USA og Kina skal møtes for handelssamtaler på ministernivå i Genève denne helgen, med fokus på de høye gjensidige tollsatsene. President Trump har signalisert at en tollsats på 80 prosent mot Kina kan være passende, ned fra dagens 145 prosent, og mener Kina bør åpne sitt marked. Det spekuleres i om USA kan senke tollsatsen til 60 prosent, et nivå Kina angivelig kan matche. Analytikere ser Trumps utspill som et forhandlingsgrep, og markedene reagerte positivt på signalene om mulige handelsavtaler.
Industrikonsernet Aker gjennomfører en omfattende restrukturering av sine grønne investeringer. Aker Horizons, som har opplevd et verdifall på 96 prosent siden børsnoteringen, fusjoneres med morselskapet Aker. Kjell Inge Røkke erkjenner at lønnsom havvind og hydrogen i Norge ligger minst ti år frem i tid og at han har gjort feil. Som del av oppryddingen kjøper Aker også Aker Carbon Captures (ACC) andel i SLB Capturi, og ACC vil dele ut 1,7 milliarder kroner til aksjonærene før det legges ned.
I straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen har Sør-Rogaland tingrett nektet mediene innsyn i videoopptaket av Tone Ingebrigtsens lukkede vitneforklaring, av hensyn til fremtidige vitner og sakens opplysning. Samtidig har flere vitner, inkludert sønnen Martin Ingebrigtsen og Filip Ingebrigtsen, kritisert politiets avhørsmetoder og formuleringer i avhørsrapportene. De hevder politiet stilte ledende spørsmål og at referatene inneholder feil. Politiet avviser kritikken og fastholder at standard prosedyrer er fulgt.
Regjeringen forbereder lovendringer som åpner for generell bevæpning av politiet i daglig tjeneste, med Politidirektoratet som besluttende myndighet. Forslaget begrunnes med et endret og vedvarende høyt trusselbilde. Politiet selv støtter forslaget for å bedre respons og egen sikkerhet. Flere politiske partier, inkludert Senterpartiet og KrF, har snudd i saken, og det er nå bred politisk enighet. En meningsmåling viser at 56 prosent av befolkningen er positive til generell bevæpning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
