Regjeringen, ved justisminister Astri Aas-Hansen, har presentert et forslag til en ny samtykkelov under Arbeiderpartiets landsmøte. Lovforslaget baserer seg på prinsippet om at 'bare ja er ja', og definerer seksuell omgang uten et aktivt og uttrykkelig samtykke som voldtekt.
Passivitet kan ikke lenger tolkes som samtykke, og begge parter har et ansvar for å forsikre seg om at den andre ønsker seksuell aktivitet. Strafferammen for voldtekt etter den nye loven er satt til fengsel inntil seks år.
Justisministeren erkjenner at loven kan by på bevisutfordringer, men understreker viktigheten av et lovverk som bygger på frivillighet og har som mål å forebygge seksuelle overgrep og styrke rettssikkerheten.
27 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen kunngjorde på Arbeiderpartiets landsmøte at regjeringen vil legge frem et forslag til en ny samtykkelov. Lovforslaget, som skal behandles i Stortinget, definerer seksuell omgang uten samtykke som voldtekt, og fastslår at «bare ja er ja». Utredningen fra 2022 understreker at det er tilstrekkelig at den ene parten signaliserer at seksuell omgang ikke er ønsket. Strafferammen for voldtekt vil være fengsel inntil seks år, men kan økes til ti år dersom offeret har uttrykt motvilje. Senterpartiet og SV har signalisert sin støtte til lovforslaget.
27 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) kunngjorde på Arbeiderpartiets landsmøte at regjeringen vil legge fram en ny samtykkelov neste uke, den 10. april. Aas-Hansen understreket at dagens system ikke har vært tilstrekkelig for å forebygge og bekjempe voldtekt. Den nye loven vil fastslå at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at et klart ja, enten i ord eller handling, er nødvendig for å unngå at seksuell omgang defineres som voldtekt. Strafferammen for voldtekt vil være fengsel inntil seks år. Justisministeren fremhevet de alvorlige konsekvensene voldtekt har for ofrenes livskvalitet, psykiske og fysiske helse.
27 dager siden
Justisminister Astrid Aas-Hansen presenterte et forslag til en ny samtykkelov på Arbeiderpartiets landsmøte, der prinsippet «bare ja er ja» er sentralt. Loven vil definere seksuell omgang uten aktivt samtykke som voldtekt, med en strafferamme på seks år. Aas-Hansen understreker at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at begge parter har et ansvar for å forsikre seg om at den andre ønsker sex. Forslaget har møtt kritikk fra advokat Mette Yvonne Larsen, som mener det vil gjøre det vanskeligere å bevise overgrep i retten, spesielt i situasjoner der samtykke trekkes tilbake. Justisministeren erkjenner at loven byr på bevisutfordringer, men understreker viktigheten av et lovverk basert på frivillighet.
27 dager siden
Regjeringen presenterer forslag til ny samtykkelov som fastslår at seksuell omgang skal baseres på frivillighet, der 'bare ja er ja'. Justisministeren understreker at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at mangel på aktivt ja betyr voldtekt. Loven vil også regulere at 'nei betyr nei', og seksuell omgang mot en persons uttrykte vilje vil straffes strengt. Hensikten er å forebygge seksuelle overgrep og styrke rettssikkerheten, med strafferammer på inntil seks år for voldtekt og ti år for voldtekt der offeret har sagt nei.
27 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen legger frem en ny samtykkelov på Arbeiderpartiets landsmøte. Lovforslaget definerer at seksuell omgang uten et aktivt samtykke fra begge parter blir straffbart, hvor et tydelig 'ja' kreves. Strafferammen for sex uten aktivt samtykke settes til seks år, mens voldtekt begått med vold eller trusler fortsatt vil ha en strafferamme på ti år. Lovforslaget skal behandles i Stortinget etter landsmøtet, og ventes å bli lagt frem 10. april.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!