Oljefondet selger israelske selskaper: Møter kritikk og krav

Oljefondet har solgt seg ut av elleve israelske selskaper som ikke var i Finansdepartementets referanseindeks, og har sagt opp avtaler med tre eksterne israelske forvalterselskaper. Oljefondssjef Nicolai Tangen begrunner tiltakene med den «spesielle konfliktsituasjonen» og den «alvorlige humanitære krisen» på Gazastripen, samt forverrede forhold på Vestbredden og Gaza. Han uttaler at grepene reduserer risiko, forenkler forvaltningen og reduserer antallet selskaper Oljefondet og Etikkrådet følger med på. Finansminister Jens Stoltenberg uttrykker tilfredshet med beslutningen og kaller det et første viktig skritt, og understreker sitt ansvar for at retningslinjene etterleves. Salget kommer etter medieoppslag som dokumenterte Oljefondets investeringer i israelske selskaper, inkludert Bet Shemesh Engines og Next Vision Stablilized Systems.

Etikkrådet har erkjent at de burde fanget opp visse forhold tidligere, og en rapport ble sendt til Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet 30. juni. Ved utgangen av juni var Oljefondet investert i totalt 61 israelske selskaper. Tiltakene møter sterk kritikk fra opposisjonspartier som Venstre, SV, Rødt og MDG.

De mener uttrekningen er for liten og burde skjedd tidligere, og krever full tilbaketrekning fra alle israelske selskaper og selskaper som bidrar til folkerettsbrudd. Høyres Tina Bru kaller grepet klokt, men kritiserer Finansdepartementet for å ha visst om saken i en måned uten å handle. En meningsmåling viser at 61,6 prosent av de spurte ønsker full tilbaketrekning. Stortingets kontrollkomité har kalt inn til et ekstraordinært møte om saken.