Syklonen «Chido» har rammet Mayotte hardt, spesielt øya Petite-Terre, med omfattende ødeleggelser og minst 174 000 berørte. Mange hjem, skoler og helseinstitusjoner er ødelagt, og 100 000 mennesker er savnet.
Det er stor frykt for sult, sykdom og økt kriminalitet. Mayotte har en stor befolkning av udokumenterte innvandrere som bor i slumområder med begrenset tilgang til vann og helsetjenester, noe som øker risikoen for sykdomsutbrudd.
Frankrike har sendt nødhjelp og personell til området, og situasjonen vurderes fortsatt.
4 måneder siden
President Emmanuel Macron besøkte den syklonrammede øya Mayotte etter en katastrofe som fryktes å ha krevd over 1000 menneskeliv. Beboere uttrykte sin fortvilelse over manglende hjelp og store ødeleggelser, med mangel på vann, mat og medisiner. Macron lovet umiddelbar hjelp og gjenoppbygging av øya, som er et av Frankrikes fattigste områder. Syklonen beskrives som den mest ødeleggende naturkatastrofen i fransk territorium på flere århundrer, og klimaendringer antas å ha bidratt til den kraftige stormen. Mange områder er fortsatt vanskelig tilgjengelige på grunn av store ødeleggelser.
4 måneder siden
Syklonen «Chido» har forårsaket omfattende ødeleggelser på Petite-Terre, den nest største øya i Mayotte. Minst 174 000 mennesker er rammet, og mange hjem, klasserom og helseinstitusjoner er ødelagt. Frankrike har sendt ekstra personell og nødhjelp til området. Det første flyet med medisinsk utstyr og helsearbeidere ankom søndag kveld. Situasjonen vurderes fortsatt, og det er forventet at antallet rammede kan øke. Innenriksminister Bruno Retailleau er ventet å ankomme for å koordinere hjelpearbeidet.
4 måneder siden
Mayotte er rammet av en kraftig syklon, og 100.000 mennesker er fortsatt savnet. Myndighetene frykter sult, sykdom og økt kriminalitet som følge av ødeleggelsene. Øya har en stor befolkning av udokumenterte innvandrere som bor i slumområder med begrenset tilgang til vann og helsetjenester, noe som øker risikoen for sykdomsutbrudd. Syklonen har også forårsaket store ødeleggelser i Mosambik og Malawi.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Ukrainas president Zelenskyj beskriver et møte med USAs president Trump i Vatikanet som deres beste hittil, hvor de skal ha diskutert en 30-dagers våpenhvile som et første skritt mot fred. Møtet skjedde i en kontekst der amerikansk etterretning antyder at Putin kan ha endret krigsmål til å sikre erobret territorium, noe som påvirker Trumps tro på en mulig avtale. Samtidig advarer Zelenskyj utenlandske ledere mot å delta på Russlands seiersdagsparade 9. mai, og kan ikke garantere deres sikkerhet på russisk jord.
Kina gjennomfører en atomopprustning i rekordtempo, drevet av frykt for USAs evne til et førsteslag, ifølge norsk ekspert. Amerikansk etterretning anslår en femdobling av Kinas stridshoder innen 2030. Opprustningen skjer utenfor våpenkontrollavtaler og ses i sammenheng med Kinas ønske om å kunne angripe Taiwan. Samtidig styrker Russland båndene til Nord-Korea og Kina som del av en strategi for å samle ikke-vestlige land mot Vesten, noe som inkluderer bekreftet nordkoreansk militær deltakelse i Ukraina.
Oljefondet har falt med 1559 milliarder kroner siden nyttår, men sjef Nicolai Tangen forklarer at mesteparten skyldes svak kronekurs. Han advarer om at den pågående tollkrigen kan eskalere og i verste fall redusere fondets verdi betydelig, men ser også AI som en stor mulighet. Samtidig har Trump-administrasjonen stengt et omstridt smutthull som tillot tollfri import av varer under 800 dollar, noe som har rammet netthandel fra Kina og ført til prisøkninger for amerikanske forbrukere.
Fremskrittspartiet står overfor en avgjørende avstemning om surrogati på sitt landsmøte. Partiet er dypt splittet, med sterke argumenter både for og imot å tillate surrogati i Norge under regulerte former. Et flertall i landsstyret støtter forslaget, men partileder Sylvi Listhaug er imot, og viser til medisinsk risiko, barnets beste og etiske prinsipper. Saken avgjøres av delegatene på landsmøtet søndag.
Et internt varsel fra Marinejegerkommandoen avdekker betydelige forsinkelser i etableringen av en ny maritim spesialavdeling på Ramsund orlogsstasjon. Varselet peker på manglende fremdrift på flere områder og konkluderer med at fristen i 2026 ikke vil holdes. Flere stortingspartier reagerer på manglende informasjon og varsler behandling i kontrollkomiteen. Forsvarsdepartementet hevder imidlertid at etableringen ikke er forsinket og at fristen ligger fast.
Spenningen mellom Pakistan og India er svært høy etter et dødelig angrep i indisk Kashmir. India anklager pakistanske grupper, noe Pakistan avviser. Landene har utvekslet ild over kontrollinjen, og Pakistan har testet en ballistisk rakett som svar på det de hevder er indiske militærplaner. Begge land har innført restriksjoner, og USA forsøker å dempe spenningen mellom de to atommaktene.