Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen for mishandling av to barn nærmer seg slutten etter flere uker i retten. Aktoratet har lagt ned sin påstand og argumenterer for at handlingene utgjør mishandling, mens forsvareren håper på frifinnelse.
Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, tiltalt for mishandling i nære relasjoner mot to av sine barn, sønnen Jakob og en yngre datter, har pågått i over seks uker og nærmer seg slutten med aktoratets prosedyrer. Aktoratet, ledet av statsadvokat Angjerd Kvernenes, har lagt ned sin påstand og argumenterer for at Ingebrigtsens handlinger er i kjernen av mishandling og at han visste hva han gjorde, uavhengig av intensjoner om sportslig suksess. De mener handlingene skapte et mønster av vedvarende utrygghet og frykt for vold, og at rollene som far og trener ikke kan skilles.
Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld for mishandling, men har erkjent at han gikk for langt som trener og at sjargongen var krass. Han mener sønnenes forklaringer har økonomiske eller sportslige motiver. Retten har hørt vitneforklaringer fra fornærmede, tiltalte, kona Tone Ingebrigtsen, og alle de voksne søsknene, som har gitt svært ulike bilder av oppveksten og familiedynamikken.
Aktoratet ber retten legge Jakobs forklaring til grunn og se bort fra kona Tones forklaring, som støttet ektemannen og benektet barnas versjon. Tone Ingebrigtsens forklaring, gitt bak lukkede dører, kan nå gjengis offentlig av de fornærmede barna.
Gjert Ingebrigtsen
Jakob Ingebrigtsen
Angjerd Kvernenes
Kristoffer Ingebrigtsen
Henrik Ingebrigtsen
Filip Ingebrigtsen
Elisabeth
Nettavisen
Påtalemyndigheten
Sør-Rogaland tingrett
Sandnes
Den humanitære krisen i Gaza eskalerer. Over 230 palestinske journalister og mediefolk er drept på 19 måneder, et antall som overgår de fleste kriger. Samtidig advarer en FN-referert IPC-rapport om at en halv million mennesker i Gaza står i fare for å sulte i hjel, og hele befolkningen risikerer hungersnød, med 93 prosent som opplever akutt matmangel. Norske myndigheter beskriver situasjonen som en menneskeskapt katastrofe og kritiserer hindringer for nødhjelp, mens Israel avviser at det er en sultkatastrofe.
Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen nærmer seg slutten. Aktoratet har lagt ned påstand om straff, og mener hans handlinger, som han er tiltalt for i forbindelse med mishandling i nære relasjoner, skapte et mønster av vedvarende utrygghet. Ingebrigtsen nekter straffskyld. Parallelt har den omfattende ressursbruken i saken, med 24 rettsdager og 49 vitner, ført til kritikk og blitt betegnet som «klassejustis» sammenlignet med lignende saker. Aktoratet forsvarer ressursbruken med sakens kompleksitet.
USAs politiske kurs under president Trump vekker internasjonal oppsikt og har økonomiske ringvirkninger. Trump har startet en Midtøsten-reise for å sikre investeringer, mens en potensiell flygave fra Qatar skaper kontrovers. I Norge faller husholdningenes tro på fremtidig økonomi, delvis knyttet til Trumps tollpolitikk. Videre har USA begynt å ta imot hvite sørafrikanere som flyktninger, en avgjørelse som møter kritikk. Internt i USA har FBI fått ordre om å omprioritere ressurser fra økonomisk kriminalitet til innvandringskontroll.
Oljefondet møter kritikk for investeringer i selskaper knyttet til israelske bosetninger på Vestbredden, og Rødt, sammen med flere organisasjoner, krever at fondet trekkes ut. Finansminister Jens Stoltenberg viser til Etikkrådets rolle i slike vurderinger. Samtidig ser Oljefondets sjef Nicolai Tangen positivt på de nylige tollkuttene mellom USA og Kina, og håper dette kan redusere markedsusikkerheten som påvirker fondets verdi.
Norges rolle som gassleverandør til EU kan styrkes som følge av EUs planer om å kutte russisk gassimport. Samtidig står Norges egen energiomstilling overfor flere utfordringer. Sametinget har saksøkt staten for å stanse elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya, og anfører saksbehandlingsfeil. Ruters «utslippsfrie» hurtigbåt MS Baronessen bruker fortsatt betydelige mengder diesel grunnet forsinket batteriteknologi. I tillegg er det lav interesse for miljølån til energieffektivisering av boliger, noe bankene knytter til regjeringens strømprispolitikk.
Antallet mennesker som er drevet på flukt i egne land har nådd et rekordhøyt nivå på 83,4 millioner globalt, en dobling på bare seks år. Dette fremkommer i rapporten Global Report on Internal Displacement 2025. Krig, konflikt og katastrofer er hovedårsakene, med Sudan, Kongo og Gaza som land med svært mange internt fordrevne. Flyktninghjelpen kritiserer mangelen på politisk lederskap og oppmerksomhet rundt internflukt, og understreker at fattigdom, ulikhet og klimaendringer forverrer situasjonen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
