Rentekutt, skatteflukt og havvind: Norsk politikk under press

Norges Bank reduserte torsdag styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til fire prosent, en beslutning som har utløst omfattende debatt. Sjeføkonom Kjersti Haugland fra DNB Markets kritiserer tidspunktet for kuttet, da hun mener inflasjonen fortsatt er for høy og økonomien viser god aktivitet. Hun stiller også spørsmål ved Norges Banks justerte mandat fra 2018, som kan føre til systematisk høyere inflasjon. Etter rentekuttet steg markedsrentene, et fenomen Bjørn-Roger Wilhelmsen kaller et «hawkish cut» grunnet en oppjustert rentebane som indikerer færre fremtidige kutt.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hevder regjeringens økonomiske politikk har bidratt til lavere prisvekst og rentekutt, men SSB-forskning og flere økonomer indikerer at finanspolitikken snarere har motvirket rentenedgang. Samtidig avslører Kapital at over halvparten av Norges rikeste personers formuer, totalt 1. 228 milliarder kroner, nå styres fra utlandet. Høyre-politiker Nikolai Astrup kaller dette tragisk og krever ny skattepolitikk, mens Tuva Moflag (Ap) inviterer til tverrpolitisk skatteforlik.

Regjeringens storsatsing på flytende havvind ved Utsira Nord møter også knallhard kritikk fra analytiker Teodor Sveen-Nilsen, som kaller det «samfunnsøkonomisk helt skandaløst dårlig» med en produksjonskostnad på 1,40 kroner per kWh og 35 milliarder i statlig støtte. Politisk er Høyre i gang med å finne Erna Solbergs etterfølger, med Ine Eriksen Søreide, Henrik Asheim og Peter Frølich som mulige kandidater. Unge Venstre-leder Omar Svendsen-Yagci krever avskaffelse av monarkiet, mens Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum forsvarer kongehuset, og Durek Verretts kritikk av Kong Harald V vekker sterke reaksjoner. På Oslo Børs steg Elkem og Aker, sistnevnte etter en stor AI-avtale med Microsoft i Narvik, mens byggesektoren opplever permitteringer og konkurser.