Norsk politikk preges av skatte-, klima- og økonomidebatter

Norsk politikk preges av flere sentrale debatter, hvor Erna Solberg (Høyre) uttalte at Sylvi Listhaug (FrP) ikke er egnet som statsminister, til tross for FrPs høyere oppslutning. Listhaug utfordret samtidig Høyre og Arbeiderpartiet til å redegjøre for hvordan de vil finansiere 170 milliarder kroner årlig til klimatiltak for å nå Norges utslippsmål innen 2035, noe klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) avviste som skremselspropaganda. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) åpner for et skatteforlik som kan inkludere upopulære skatter, selv om Arbeiderpartiet og Senterpartiet avviser arveavgift uten bred enighet, og skatteadvokat Bettina Banoun mener et slikt forlik kan gjeninnføre arveavgift og øke boligbeskatningen.

I oljestriden frykter SVs Lars Haltbrekken inntektstap ved å låse seg til fossil energi, mens NHH-professor Ola Honningdal Grytten advarer mot kostnadene ved å stanse oljeleting. Tuva Moflag (Ap) hevder Norge opplever et «produktivitetsmirakel» med økt vekst, bekreftet av The Economist og SSB, mens Nikolai Astrup (Høyre) kritiserer regjeringens politikk for kapitalflukt. Arbeiderpartiets nestledere Tonje Brenna og Jan Christian Vestre avviser Høyres EØS-garanti som verdiløs, noe Ine Eriksen Søreide (Høyre) tilbakeviser.

Regjeringen kunngjorde også Norgeshistoriens største offentlige investering, kjøp av fregatter fra Storbritannia for 100 milliarder kroner, som Rødt kritiserer grunnet israelske underleverandører. Samtidig viser en undersøkelse at 90 prosent av partifinansieringen kommer fra Oslo-området, og det anslås 39 milliarder kroner i årlig sløsing i offentlige prosjekter.