MDG landsmøte starter: Setter krav for Ap-samarbeid
Miljøpartiet De Grønne (MDG) holder landsmøte på Fornebu denne helgen. Partileder Arild Hermstad legger frem klare krav for et eventuelt samarbeid med Arbeiderpartiet etter neste valg.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) holder landsmøte på Fornebu denne helgen. Partileder Arild Hermstad legger frem klare krav for et eventuelt samarbeid med Arbeiderpartiet etter neste valg.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) har startet sitt landsmøte på Fornebu. I løpet av helgen skal partiet vedta et nytt partiprogram og velge ny nestleder, hvor det forventes en kampvotering.
Partileder Arild Hermstad, som ikke er på valg, presenterer partiets strategi for å bryte sperregrensen ved stortingsvalget i 2025 og påvirke regjeringsdannelsen. MDG utelukker nasjonalt samarbeid med Fremskrittspartiet og søker mot rødgrønn side.
Hermstad signaliserer at MDG vil støtte Ap-leder Jonas Gahr Støre som statsminister, men kun mot en skriftlig samarbeidsavtale med krav om blant annet utfasing av oljealderen og stans i naturtap. Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna avviser imidlertid blankt muligheten for et regjeringssamarbeid eller formell avtale med MDG på grunn av for stor politisk avstand, selv om hun åpner for samarbeid i enkeltsaker.
Arild Hermstad
Jonas Gahr Støre
MDG
Ap
EU
NTB
Norge
Fornebu
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Ledere fra JEF-landene, inkludert Norges statsminister, diskuterte en mulig 30-dagers våpenhvile i Ukraina med presidentene Trump og Zelenskyj under et toppmøte i Oslo. Møtet fokuserte også på å styrke maritim sikkerhet mot Russlands «skyggeflåte», og Storbritannia lanserte sanksjoner mot russiske oljetankere. Samtidig markerte Russland Seiersdagen med militærparade, hvor president Putin legitimerte Ukraina-krigen, med Kinas president som æresgjest. Norge støtter opprettelsen av en spesialdomstol for å straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen. Tidligere statsminister Erna Solberg reflekterte over Vestens tidligere respons på russisk aggresjon.
Krigen i Gaza fortsetter med store sivile tap og en humanitær krise, hvor over 51 000 palestinere rapporteres drept og to millioner er drevet på flukt. Israels statsminister Netanyahu har varslet en intensivering av offensiven. Tidligere norsk diplomat Kai Eide tar til orde for europeiske sanksjoner mot Israel, og beskriver verdens manglende reaksjon som et moralsk sammenbrudd. I Norge krever SV at finansministeren redegjør for Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til israelsk okkupasjon og krigføring, og LO har nylig vedtatt en utvidet økonomisk boikott av Israel.
USA og Kina skal møtes for handelssamtaler på ministernivå i Genève denne helgen, med fokus på de høye gjensidige tollsatsene. President Trump har signalisert at en tollsats på 80 prosent mot Kina kan være passende, ned fra dagens 145 prosent, og mener Kina bør åpne sitt marked. Det spekuleres i om USA kan senke tollsatsen til 60 prosent, et nivå Kina angivelig kan matche. Analytikere ser Trumps utspill som et forhandlingsgrep, og markedene reagerte positivt på signalene om mulige handelsavtaler.
Industrikonsernet Aker gjennomfører en omfattende restrukturering av sine grønne investeringer. Aker Horizons, som har opplevd et verdifall på 96 prosent siden børsnoteringen, fusjoneres med morselskapet Aker. Kjell Inge Røkke erkjenner at lønnsom havvind og hydrogen i Norge ligger minst ti år frem i tid og at han har gjort feil. Som del av oppryddingen kjøper Aker også Aker Carbon Captures (ACC) andel i SLB Capturi, og ACC vil dele ut 1,7 milliarder kroner til aksjonærene før det legges ned.
I straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen har Sør-Rogaland tingrett nektet mediene innsyn i videoopptaket av Tone Ingebrigtsens lukkede vitneforklaring, av hensyn til fremtidige vitner og sakens opplysning. Samtidig har flere vitner, inkludert sønnen Martin Ingebrigtsen og Filip Ingebrigtsen, kritisert politiets avhørsmetoder og formuleringer i avhørsrapportene. De hevder politiet stilte ledende spørsmål og at referatene inneholder feil. Politiet avviser kritikken og fastholder at standard prosedyrer er fulgt.
Regjeringen forbereder lovendringer som åpner for generell bevæpning av politiet i daglig tjeneste, med Politidirektoratet som besluttende myndighet. Forslaget begrunnes med et endret og vedvarende høyt trusselbilde. Politiet selv støtter forslaget for å bedre respons og egen sikkerhet. Flere politiske partier, inkludert Senterpartiet og KrF, har snudd i saken, og det er nå bred politisk enighet. En meningsmåling viser at 56 prosent av befolkningen er positive til generell bevæpning.
