80 år siden Hiroshima: Farlig atomretorikk bekymrer eksperter

80-årsmarkeringen for atombombene over Hiroshima og Nagasaki i august 1945, som bidro til slutten på andre verdenskrig, preges av en bekmørk utvikling. Selv om atomvåpen ikke har vært brukt i konflikt de siste 80 årene, har stormakter som Russland og USA skrudd opp atomvåpenretorikken. Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen beskriver situasjonen som farlig, og viser til uttalelser fra USAs president Donald Trump og Russlands ensidige moratoriebrudd. Utenrikspolitisk forsker Asle Toje advarer om at dagens atomvåpen kan utslette menneskelig sivilisasjon og forårsake global hungersnød.

Han frykter et nytt atomvåpenkappløp og kritiserer mangelen på fredelighet blant stormaktenes lederskap, og understreker at atomvåpen er vår tids største trussel. Overlevende fra angrepene, som drepte mellom 150. 000 og 246. 000 mennesker, advarer mot økende atomtrusler og verdenslederes aksept for atomvåpen.

Med gjennomsnittsalder på 86 år blir tidsvitnene færre, men deres historier er avgjørende. Eksperter som Tuva Krogh Widskjold fra ICAN Norge og Hans Kristensen fra Federation of American Scientists peker på en ny kald krig med økt antall operasjonelle atomvåpen, tilsvarende 146. 500 Hiroshima-bomber. Widskjold understreker viktigheten av å stigmatisere atomvåpen og oppfordrer land til å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.