India og Pakistan i konflikt etter Kashmir-angrep
En terrorhandling i Kashmir har ført til åpen militær konflikt mellom India og Pakistan. Situasjonen forverres av den globale maktkampen mellom USA og Kina.
En terrorhandling i Kashmir har ført til åpen militær konflikt mellom India og Pakistan. Situasjonen forverres av den globale maktkampen mellom USA og Kina.
En terrorhandling som fant sted i Kashmir 22. april, hvor væpnede menn henrettet sivile, har ført til en åpen militær konflikt mellom India og Pakistan. India hevder at Pakistan er ansvarlig for angrepet, og viser blant annet til en tale holdt av Pakistans hærsjef Asim Munir.
Konflikten om Kashmir er en langvarig strid som stammer fra oppsplittingen av det britiske imperiet og symboliserer det dype fiendskapet mellom de to atommaktene. India har de siste årene opplevd sterk økonomisk vekst, noe som har skapt en maktubalanse sammenlignet med Pakistan. Pakistan har søkt tettere bånd til Kina, mens India orienterer seg mer mot Vesten, spesielt USA og Frankrike, for våpenkjøp.
Denne utviklingen trekker konflikten inn i den bredere geopolitiske rivaliseringen mellom USA og Kina. Med pågående konflikter andre steder og en svekket internasjonal diplomati, er det bekymring for at situasjonen i Kashmir kan eskalere ytterligere.
Asim Munir
Narendra Modi
Reuters
FN
Kashmir
India
Pakistan
USA
Kina
Statsminister Jonas Gahr Støre har presentert Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, som beskriver en alvorlig sikkerhetssituasjon og understreker behovet for å forberede seg på alvorlige hendelser, inkludert krig. Strategien har et markant økt fokus på Svalbard og norsk suverenitet der. Støre presiserer at dette er en forberedelse, ikke en appell om å være klare for krig. Dette skjer samtidig som Norge markerer 80 år siden frigjøringen, og det er økt fokus på beredskap, inkludert tilfluktsrom og arktisk forsvar.
USA og Storbritannia har kunngjort enighet om en ny, omfattende handelsavtale etter fem års forhandlinger. President Trump beskriver avtalen som stor og spennende, og den skal presenteres på en pressekonferanse. Detaljene er ikke fullt kjent, men klorvasket kylling er ikke inkludert. Samtidig har EU klaget USA inn for WTO over tollsatser, spesielt på biler, og Trumps tollkrig fører til kraftig nedgang i vareflyten mellom USA og Kina, noe som rammer amerikanske havner.
Kine Asper Vistnes (48) er valgt til ny leder for LO. Hun overtar etter at Jørn Eggum trakk sitt kandidatur. Vistnes, tidligere nestleder i Fellesforbundet, fremhever at LOs viktigste kamp fremover er å sikre et rødgrønt flertall ved stortingsvalget i 2025. Hun har lang fartstid som tillitsvalgt i industrien og fagbevegelsen.
Israel har intensivert angrepene på Gazastripen, og palestinske helsemyndigheter rapporterer om minst 92 drepte fra tirsdag til onsdag. Siden våpenhvilen ble brutt 18. mars, er over 2500 drept. Israelske ministre har uttalt at opptrappingen vil innebære "total ødeleggelse" og en plan for "frivillig migrasjon" av sivile. Den humanitære situasjonen forverres med en israelsk nødhjelpsblokade siden 2. mars, og FN advarer mot sult.
Norges Bank har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, med henvisning til at prisveksten fortsatt er over målet. Sentralbanken signaliserer fortsatt sannsynlighet for rentekutt i 2024, men tidspunktet er usikkert. Beslutningen, sammen med økt oljepris og endrede markedsforventninger, førte til en markant styrkelse av den norske kronen. Storbritannias sentralbank kuttet samtidig sin rente.
Ukrainas nasjonalforsamling har ratifisert en mineralavtale som gir USA fortrinnsrett til investeringer i ukrainske naturressurser. Avtalen inkluderer et felles fond for gjenoppbygging. Ukraina ser avtalen som viktig for å styrke sin posisjon. Samtidig har Ukraina trappet opp droneangrep mot Russland i forkant av den russiske Seiersdagen, og president Zelenskyj har advart utenlandske ledere som skal til Moskva.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!