Hongkong-børsen stiger kraftig etter tollkutt mellom USA og Kina

Hongkong-børsen opplever en kraftig stigning etter nyheten om midlertidige tollkutt mellom USA og Kina. Dette signaliserer en mulig avspenning i handelskonflikten og bidrar til økt optimisme i markedene.

Kraftig børsoppgang i Hongkong etter lavere USA-Kina-toll

Les artikkelen på e24 Se sak

Kort oppsummert

USA kutter toll på kinesiske varer til 30 prosent, mens Kina kutter toll på USA-varer til 10 prosent i 90 dager.

USA og Kina har avtalt midlertidige tollkutt som varer i 90 dager. USA reduserer tollen på kinesiske varer til 30 prosent, mens Kina senker tollen på USA-varer til 10 prosent. Nyheten førte til en kraftig oppgang på Hongkong-børsen, som steg 3,3 prosent.

Også andre viktige indekser i Asia og Stillehavsregionen viste oppgang. Amerikanske tjenestemenn meldte om betydelig fremgang og rask enighet i forhandlingene.

Samtidig ser geopolitiske spenninger ut til å avta; en skjør våpenhvile holder mellom India og Pakistan, noe som ga en historisk stor oppgang på Pakistans hovedindeks. Ukrainas president er også klar for samtaler med Vladimir Putin i Tyrkia.

Scott Bessent

Jamieson Greer

Raj Singh

Vivek Dhawan

Volodymyr Zelenskyj

Vladimir Putin

Principal Asset Management

Xinhua

Reuters

Bloomberg

Candriam

Hongkong

USA

Kina

Tokyo

Shanghai

Seoul

Singapore

Sydney

Mumbai

India

Pakistan

Tyrkia

Ukraina

Russland

Nyhetsoppsummering

12. mai

USA og Kina har inngått en midlertidig avtale om å redusere tollsatsene på varer i 90 dager, etter samtaler i Sveits. USA kutter toll på kinesiske varer fra 145% til 30%, mens Kina senker toll på amerikanske varer fra 125% til 10%. Nyheten førte til kraftig børsoppgang globalt, inkludert Oslo Børs, drevet av håp om en løsning på handelskrigen. Finansminister Stoltenberg peker på usikkerheten knyttet til handelskrig som en viktig faktor for norsk økonomi før revidert budsjett. Eksperter ser avtalen som positiv, men usikkerheten vedvarer.

Artikkel 1 Artikkel 2 Sak 1 Sak 2 Sak 3

Russlands president Putin har invitert Ukrainas president Zelenskyj til direkte samtaler i Istanbul torsdag, noe Zelenskyj har akseptert. Invitasjonen følger krav fra vestlige ledere om våpenhvile og oppfordring fra president Trump om samtaler. Norges utenriksminister kaller utspillet et "høyt spill". Eksperter mener et eventuelt møte kan skyldes russisk press, blant annet økonomisk, og ser det som et tegn på svakhet, men er lite optimistiske til betydelig fremgang. Russlands økonomi er under press, noe som kan påvirke forhandlingsviljen.

Artikkel 1 Sak 1

Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia etter flere tiår med konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag og at kurdiske politiske partier nå må overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati.

Den norske staten blir eier i Norwegian Air Shuttle med en andel på 6,37 prosent. Dette skjer ved at staten konverterer den resterende delen av et obligasjonslån på over 1,2 milliarder kroner, gitt under rekonstruksjonen i 2021, til aksjer. Norwegian innfrir samtidig halvparten av lånet, noe som gir staten 862,4 millioner kroner. Næringsministeren uttaler at avtalen gir staten en betydelig gevinst. Nyheten bidro til positiv stemning på Oslo Børs mandag.

Regjeringens forslag til ny barnelov får hard kritikk fra en rekke organisasjoner og fagmiljøer, inkludert Barneombudet. Kritikken rettes spesielt mot forslaget om delt daglig myndighet etter samlivsbrudd for foreldre som bodde sammen ved fødsel. Motstanderne frykter dette vil være skadelig for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, da det kan tvinge frem umulig samarbeid og eskalere konflikter. Et opprop krever at lovforslaget trekkes tilbake.

Utbetalingene av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 15,1 prosent i 2024, til totalt 46 milliarder kroner, ifølge SSB. Dette fortsetter en trend siden 2020, med en økning på 16 milliarder kroner og 38.000 flere mottakere i perioden. Økningen skyldes både flere mottakere og fjerningen av karensperioden. Den største prosentvise veksten var i aldersgruppen 35-44 år. Samtidig økte uføretrygdutbetalingene med 6,6 prosent.