Arfan Bhatti tiltalt: Hemmelige Telegram-meldinger sentralt bevis

Rettssaken mot Arfan Bhatti starter 2. september i Oslo tingrett, hvor han er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022. Påtalemyndighetens hovedbevis er ti meldingssamtaler på Telegram, hvor Bhatti, under brukernavnet «Shaheen», angivelig kommuniserte med en undercoveragent fra Etterretningstjenesten som han trodde var en IS-leder. Den første samtalen fant sted 26.

juni, dagen etter angrepet, mens Bhatti var i Pakistan. I disse chattene skal «Shaheen» ha sendt et bilde av gjerningsmannen Zaniar Matapours pass og en lydfil av Matapours troskapsed til IS, samtidig som han ønsket at IS skulle ta ansvar for angrepet og uttrykte kjennskap til Matapour. Statsadvokat Sturla Henriksbø fremhever at meldingene knytter Bhatti til Matapours handlinger og viser forslag til nye terrorangrep i både Pakistan og Norge. Blant forslagene var selvmordsangrep, kidnapping av norske journalister, angrep mot Jens Stoltenbergs familie, og et konkret forslag om å angripe den norske ambassaden i Islamabad. Bhatti nekter straffskyld og har ikke forklart seg om meldingene.

Hans forsvarer, Bernt Heiberg, krever at meldingene fjernes som bevis, da de mener de er ulovlig innhentet og bryter med grunnloven og menneskerettighetene. Oslo tingrett har avvist kravet, men saken er anket. Undercoveragenten, som tok bilder av meldingene før de ble slettet automatisk, ble koblet til Bhatti via den terrorsiktede IS-kvinnen Aisha Kausar. Zaniar Matapour er innkalt som vitne, og forsvarerne håper hans vitnemål vil belyse angrepets motiver. Etterretningstjenesten har nektet å la undercoveragenten vitne på grunn av sikkerhetsgradert identitet, men sjefen Nils Andreas Stensønes og et anonymt vitne vil forklare seg.