
Trump endrer verdenshandel: Europa og Norge dårlig rustet
Donald Trumps nye tollsatser og handelspolitikk bryter med etablerte internasjonale regler og dikterer nye vilkår for verdenshandelen. Dette skiftet skaper usikkerhet for land som Norge og Europa, som nå må navigere i en verden preget av maktpolitikk fremfor frihandel.
20 timer siden siste oppdatering
5 min lesetid
Kort oppsummert
- Donald Trumps nye handelspolitikk bryter med WTO-prinsipper om frihandel og likebehandling, og dikterer nye vilkår globalt.
Sammendrag
Artikkelen beskriver hvordan Donald Trumps nye handelspolitikk er i ferd med å omforme den globale økonomiske orden, ved å blande handel, politikk, sikkerhet og trusler. Trumps administrasjon har innført nye tollsatser og dikterer vilkår til både allierte og motstandere, noe som bryter med etablerte prinsipper i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), som frihandel og likebehandling. Dette representerer et betydelig brudd med verdensordenen som ble etablert etter andre verdenskrig, blant annet gjennom GATT-avtalen i 1947, som fremmet global økonomisk vekst.
Skiftet innebærer at utenlandske bedrifter vil møte vanskeligere kår i det amerikanske markedet, og verden kan bevege seg mot større, regionale handelsblokker. Selv om økonomisk teori tilsier at frihandel fremmer vekst, påpeker artikkelen at det tidligere systemet hadde sine kostnader, illustrert ved utfordringene for den amerikanske middel- og arbeiderklassen, noe som delvis forklarer Trumps politiske støtte. Europa anses som dårlig forberedt på denne nye æraen med maktpolitikk, da kontinentet mangler en enhetlig tilnærming på grunn av kryssende nasjonale interesser, i motsetning til Kina som har forberedt seg grundig.
Norge, som en åpen, mellomstor økonomi, vil også møte økt usikkerhet for sine internasjonalt orienterte bedrifter, til tross for sin historiske evne til å navigere i vanskelige farvann. Artikkelen konkluderer med at selv om de fulle økonomiske konsekvensene er usikre, signaliserer økende handelsbarrierer og krigstrusler et mer turbulent globalt politisk landskap.
Kontekst
Bakgrunn
Etter andre verdenskrig bygget USA opp en verdensorden med frihandel, forhandlet frem som GATT i 1947, som en reaksjon på handelskrigene etter The Smoot-Hawley Tariff Act fra 1930.
Perspektiver
Trump: Liker direkte forhandlinger der han er den sterkeste parten for å få den beste avtalen.
EU: Er regelstyrt og god på handelsforhandlinger, men dårlig skodd for maktpolitikk.
Frankrikes president: For å være fri, må man også være fryktet, noe Europa ikke har vært nok.
Kina: Har forberedt seg godt på handelskrigen med monopol på råvarer og et beskyttet marked.
Norge: Har tjent godt på handel, men vil oppleve tyngre tider og mer usikkerhet.
Mulige konsekvenser
Utenlandske bedrifter vil oppleve vanskeligere kår i det amerikanske markedet.
Verden vil sannsynligvis gå fra ett globalt marked til større, regionale soner.
Norge vil oppleve mer usikkerhet, både politisk og økonomisk, for sine internasjonalt orienterte bedrifter.
Tollsatser vil virke sakte, men få økonomiske og politiske konsekvenser.
Krigstrusselen tas på alvor i verdens hovedsteder samtidig som tollbarrierer reises.
Donald Trump
Mark Rutte
USA
EU
WTO
Kina
Norge
USA
Europa
Norge
Kina
Genève