Stranddusjer i Spania kan forsvinne

Spania vurderer å fjerne stranddusjene som et ledd i vannbesparing. Tiltaket er en del av en langsiktig strategi for bærekraftige vannressurser.

Kan bli slutt på dette

Les artikkelen på Dagbladet

Kort oppsummert

Spania vurderer å fjerne stranddusjer som del av en langsiktig strategi for vannbesparing og bærekraft.

Spania vurderer å fjerne stranddusjene langs kysten som et tiltak for å spare vann og fremme bærekraft. Ifølge José Palacios Aguilar, president for Foreningen for Miljø- og Forbrukeropplæring (ADEAC), er dette en del av en langsiktig strategi.

Han understreker at selv om dusjene er nyttige, er de ikke essensielle, spesielt med tanke på fremtidige utfordringer med vannressurser. Aguilar påpeker at det er mer effektivt å dusje hjemme eller på overnattingssteder hvor vannforbruket er mer kontrollert.

Kommunen Sanxenxo har allerede fjernet sine stranddusjer uten at dette skal ha ført til mange klager, ifølge Majorca Daily Bulletin.

José Palacios Aguilar

Foreningen for Miljø- og Forbrukeropplæring (ADEAC)

Majorca Daily Bulletin

Spania

Sanxenxo

Stranddusjer i Spania kan forsvinne

Nyhetsoppsummering

11. mai

Russlands president Putin har invitert Ukraina til direkte forhandlinger i Istanbul, men president Zelenskyj krever en full våpenhvile først. Samtidig hevder Polens statsminister Donald Tusk at Russland sto bak storbrannen som ødela et kjøpesenter i Warszawa, som del av en hybridkrig. Nye satellittbilder indikerer russisk militær opprustning nær Finland og Norge, og Norges etterretningssjef beskriver Russland som en umiddelbar militær trussel, mens Kina anses som en større utfordring på sikt.

Artikkel 1 Artikkel 2 Sak 1 Sak 2

Hamas har kunngjort at de er villige til å løslate Edan Alexander, et israelsk-amerikansk gissel som antas å være det siste amerikanske gisselet i live. Den mulige løslatelsen er ifølge Hamas en del av arbeidet med å etablere en våpenhvile og sikre humanitær hjelp til Gaza, etter direkte samtaler med USA fasilitert av Qatar, Egypt og Tyrkia. Det hvite hus reagerer positivt, men ber også om levningene etter fire andre amerikanske gisler.

Equinor truer med å skrote sitt havvindprosjekt Empire Wind 1 utenfor New York etter at amerikanske myndigheter uventet stanset det. Selskapet anser stansen som rettsstridig, taper 50 millioner dollar ukentlig, og søker en rask avklaring for å unngå å måtte avvikle prosjektet der verdier for 4-4,5 milliarder dollar er investert. Equinor-sjefen har møtt Trumps rådgiver uten full klarhet i begrunnelsen.

Et angrep på turister i Pahalgam, indisk-kontrollerte Kashmir, der 26 ble drept, har ført til en farlig militær eskalering mellom India og Pakistan. India anklaget Pakistan for å støtte terrorister og svarte med bombeangrep mot mål i Pakistan, som igjen gjengjeldte med angrep i India. Denne opptrappingen, inkludert angrep over landegrensene, vekker frykt for en større konflikt mellom de to atommaktene.

Oljefondet har, basert på anbefalinger fra Etikkrådet, utelukket det meksikanske oljeselskapet Petróleos Mexicanos (Pemex) grunnet risiko for grov korrupsjon, og det israelske selskapet Paz Retail and Energy Ltd. grunnet risiko for menneskerettighetskrenkelser i krig. Samtidig er det tyske kullselskapet RWE AG tatt inn igjen i fondets investeringer, men satt til observasjon, etter at selskapet har forpliktet seg til å fase ut kull innen 2030.

USAs president Donald Trump ventes å motta en Boeing 747-8 jumbojet, verdt anslagsvis 400 millioner dollar, som gave fra Qatars kongefamilie. Flyet, beskrevet som et «flyvende palass», kan bli den mest verdifulle gaven en amerikansk president har mottatt. Gaven er vurdert som lovlig da den doneres til det amerikanske forsvaret eller en stiftelse, ikke Trump personlig, og planen er at han kan bruke flyet som president før det overføres til hans presidentbibliotek.