Tysk politi leter etter fem russiske agenter som mistenkes for å planlegge angrep mot sivile og militære mål i Tyskland. Agentene ankom Tyskland fra Tsjekkia i en Mercedes Sprinter.
Tysk etterretning overvåket gruppen, men mistet sporet av dem i nærheten av Hanover. En av agentene er identifisert som en 30 år gammel sabotør med militær etterretningsbakgrunn og trening i sprengning, hacking og bruk av gift.
Innenriksministeren utelukker ikke at dette kan være et forsøk på å svekke Tysklands støtte til Ukraina, og viser til tidligere sabotasjeaksjoner i landet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Etterretningstjenesten (E-tjenesten) advarer om at Russland har senket terskelen for sabotasjeoperasjoner mot vestlige mål og rekrutterer kriminelle for å utføre disse. Ifølge E-tjenesten er det registrert 40 planlagte eller gjennomførte sabotasjeaksjoner i vestlige land i 2024. Russiske etterretningstjenester bruker europeiske statsborgere som stedfortredere for å utføre sabotasje. Flere tilfeller av brann og hærverk i Europa antas å være en del av en koordinert innsats for å sabotere vestlig våpenstøtte til Ukraina. E-tjenesten avviser at kabelbrudd i Østersjøen er russisk sabotasje og mener forstyrrelser i flytrafikken i Øst-Finnmark skyldes defensive systemer som Russland bruker for å beskytte egne baser.
2 måneder siden
PST-sjef Beate Gangås advarer om at Norge kan bli utsatt for sabotasje fra russisk side, med mål om å svekke landets støtte til Ukraina. Hun oppfordrer publikum til å være årvåkne og melde fra om mistenkelige hendelser. PST har registrert flere titalls hendelser i Europa som kan være sabotasje, og mener det er viktig å være forberedt også i Norge. To russiske borgere ble utvist i fjor høst etter å ha blitt pågrepet i et skjermingsverdig område. Gangås understreker at det kan være vanskelig å identifisere hvem som står bak sabotasje, og at det er viktig å undersøke om hendelser er ulykker, kriminelle handlinger eller sabotasje. Det nye nasjonale etterretnings- og sikkerhetssenteret skal koordinere arbeidet med å forebygge sabotasje.
4 måneder siden
Russland mistenkes for å gjennomføre omfattende hybridangrep mot vestlige land, inkludert sabotasje og påvirkningsoperasjoner. Vestlige myndigheter velger i noen tilfeller å hemmeligholde angrep for å unngå panikk i befolkningen. Eksperter uttrykker bekymring for Europas sårbarhet, spesielt mot angrep på kritisk infrastruktur. Den amerikanske Helsingforskommisjonen har identifisert rundt 150 mistenkte russiske hybridkrigsoperasjoner i NATO-land, og konkluderer med at sabotasjeaksjoner har økt. Hybrid krigføring kombinerer tradisjonell krigføring med sabotasje, hacking og spredning av falske nyheter. Russland mistenkes for å bruke dette for å påvirke politikk i vestlige land.
4 måneder siden
Tyske sikkerhets- og etterretningssjefer må møte i en lukket høring i Forbundsdagen for å forklare seg om bilangrepet på julemarkedet i Magdeburg, der fem mennesker ble drept og 200 skadet. Høringen skal undersøke mulige sikkerhetssvikt og oversette varsler før angrepet. En 50 år gammel saudiarabisk mann er siktet for drap og drapsforsøk. Selv om motivet ikke er fastslått, minner metoden om tidligere jihadistangrep. Den siktede har uttrykt sympati med ytre høyre og antiislamistiske holdninger. Saudi-Arabia hevder å ha advart Tyskland om mannen, som fikk flyktningstatus i 2016, og skal ha forsøkt å få ham utlevert.
3 måneder siden
Russiske fiskefartøy opererer som spionskip i Finnmark, ifølge norske myndigheter. En kongelig resolusjon viser at fartøyene utgjør en risiko for nasjonal sikkerhet gjennom etterretningsvirksomhet. Fartøyene samler inn informasjon, kartlegger infrastruktur og kan forberede sabotasje. De kan også utnytte dårlig vær for å nærme seg kritisk infrastruktur. Eksperter mener dette er en del av Russlands totalforsvarsstrategi, der sivile fartøy kan brukes til militære formål. Selv om ikke alle russiske aktiviteter er en trussel, brukes de bevisst for å kartlegge Norges styrker og svakheter.
3 måneder siden
Polens statsminister Donald Tusk beskylder Russland for å planlegge terrorhandlinger mot flyselskaper globalt. Beskyldningene kommer etter at polske myndigheter i fjor pågrep fire personer for sabotasje mot transportsektoren, angivelig på oppdrag fra den russiske militære etterretningstjenesten GRU. Ifølge New York Times gikk alarmen i Det hvite hus da de ble varslet om GRUs sabotasjeplaner, som inkluderte testing av sabotasje mot flyselskaper i USA og Canada. USA advarte Putin om at de ville holde Russland ansvarlig for terrorisme hvis sabotasje fører til masseskade. Russland avviser påstandene, men polsk sikkerhetstjeneste melder om økt russisk sabotasjevirksomhet i 2024. Flere europeiske land har opplevd russisk sabotasje, inkludert branner og angrep på infrastruktur.
2 måneder siden
Etterretningstjenesten (E-tjenesten) mener at alvorlige GPS-forstyrrelser i Øst-Finnmark skyldes russiske beskyttelsestiltak mot mulige ukrainske droneangrep. Ukraina har gjennomført angrep mot mål dypt inne i Russland, inkludert militærbaser nær grensen til Norge. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ikke funnet bevis for manipulering av GPS-signaler på bakkenivå, men overvåker situasjonen nøye og har økt sin tilstedeværelse i området. E-tjenesten understreker at det er lite sannsynlig at droneangrep vil ramme Norge, men oppfordrer likevel folk til å melde fra om GPS-forstyrrelser. Nkom samarbeider med luftfartsmyndigheter, politiet og internasjonale organisasjoner for å håndtere situasjonen.
4 måneder siden
Eksperter advarer om at Russland øker sin sabotasjeaktivitet i Europa, og at også Norge kan bli rammet. Det rapporteres om en rekke mistenkelige hendelser som kan knyttes til russiske hybridangrep, spionasje og påvirkningsoperasjoner. Sabotasjen omfatter alt fra fysiske angrep, som å kutte kabler, til cyberangrep og propaganda. Eksperter mener at Russland er mer desperate og risikovillige, og at de rekrutterer folk fra radikale grupper og kriminelle for å utføre sabotasje. Nordmenn oppfordres til å være forberedt på strømbrudd og kommunikasjonsutfall, og til å være kildekritiske.
2 måneder siden
Etterretningstjenesten advarer om en økning i russiske sabotasjeaksjoner i Europa, og mener Norge kan rammes i 2025. Det anslås at det har vært 40 gjennomførte eller planlagte aksjoner det siste året, utført av stedfortredere rekruttert via internett. Målet er å skape usikkerhet og svekke vestlig støtte til Ukraina. Samtidig taper Russland store ressurser i Ukraina-krigen, både menneskeliv og økonomisk, og blir stadig mer avhengig av Kina.
1 måned siden
Tysklands etterretningssjef, Bruno Kahl, mener Russland har intensjoner om å teste Vestens samhold og Nato artikkel 5, som tilsier at et angrep på et Nato-land anses som et angrep på alle. Tidspunktet for en slik test avhenger av utfallet av krigen i Ukraina. Dersom krigen avsluttes før 2029/2030, kan Russland raskere bygge opp en trussel mot Europa. Kahl hevder Russland ønsker en fremtidig maktfordeling lik den i Europa på 90-tallet, men med svekket Nato-innflytelse, sterkere russisk innflytelse vestover, og helst uten amerikansk tilstedeværelse.
2 måneder siden
PSTs trusselvurdering for 2025 viser økt sannsynlighet for russisk sabotasje i Norge. Russland, Kina, Iran og Nord-Korea utgjør trusler gjennom etterretning, påvirkning og potensiell sabotasje. PST fremhever at russisk etterretning kan forsøke å ramme mål i Norge for å hindre våpenleveranser til Ukraina eller påvirke opinionen negativt. E-tjenesten understreker at vestlig våpenstøtte til Ukraina står i veien for Russlands mål, og at Russland kan svare med sabotasje. NSM anbefaler virksomheter å kartlegge egne verdier og sårbarheter. PST trekker også frem konkrete eksempler på hvordan nordmenn har blitt berørt av kinesisk og iransk etterretningsaktivitet, samt russiske forsøk på å påvirke Nobelkomiteen.
2 måneder siden
PST advarer om at nordmenn er forsøkt vervet for å kartlegge mål i Norge, og at russisk etterretning bruker sivile fartøy til å samle informasjon. Utvisningen av russiske diplomater har ført til økt bruk av stedfortredere. PST mener det er sannsynlig at Russland vil utføre sabotasjeaksjoner i Norge i 2025, rettet mot kritisk infrastruktur. Hensikten er å skape frykt og påvirke Norges støtte til Ukraina. PST understreker viktigheten av å være oppmerksom på trusselen uten å skape unødig frykt.
3 måneder siden
PST advarer om økt russisk etterretningsaktivitet og sabotasjefare i Norge, særlig i Troms. To russiske borgere ble utvist etter å ha tatt seg inn på et skjermingsverdig område. Politiet i Troms har registrert en rekke sikkerhetstruende hendelser, inkludert droneobservasjoner og mistenkelige kabelbrudd. Selv om flere saker er henlagt på grunn av mangel på bevis, frykter PST at dette kan være forsøk på sabotasje. Utenriksministeren bekrefter at presset er økende, og at Norge er mer bevisst på faren for sabotasje. PST overvåker også russiske fiskefartøy og cyberangrep mot underleverandører i skipsfarten.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler fire mulige sabotasjehendelser mot rørledninger og kabler i Østersjøen. Finsk politi har beslaglagt et anker fra et oljefartøy, som er mistenkt for den siste hendelsen. NATO er bekymret for disse angrepene på kritisk infrastruktur og koordinerer mulige reaksjoner. Eksperter understreker viktigheten av å undersøke hver hendelse grundig før man peker ut skyldige, og advarer mot å automatisk skylde på Russland. Det er usikkert om Russland står bak alle hendelsene, men det er viktig å være forberedt på mulige trusler og styrke beredskapen.
2 måneder siden
En ny rapport fra Danmarks Forsvarets Efterretningstjeneste antyder at Russland kan være klar for en storkrig i Europa innen fem år, med mindre NATO styrker sin militære kapasitet. Trusselen fra Russland forventes å øke, men det er ingen konkrete trusler mot Danmark. I kontrast til Danmarks vurdering, har ikke norsk etterretning brukt lignende ordlyd om storkrig, men anser russisk sabotasje i Norge som sannsynlig. Russland har samtidig gjennomført en omfattende gjenoppbygging av sine militære styrker. Den russiske ambassaden avviser alle påstander.