Artikkelen argumenterer mot påstanden om at EU er i en eksistensiell krise, og fremhever unionens styrke og evne til å handle samlet under kriser som pandemien og Ukraina-krigen. Den understreker at EØS-avtalen ikke var tilstrekkelig for å sikre Norges interesser i krisetider.

EU viser økonomisk vekst og reguleringer, spesielt innen kunstig intelligens, som skaper forutsigbarhet og etterfølges globalt.

Forfatteren konkluderer med at Norge bør engasjere seg tettere i EU for å sikre sin fremtid i en verden preget av usikkerhet og stormaktspolitikk.