Etter skoleskytingen i Örebro, hvor minst elleve mennesker omkom, preges byen av sorg og frykt. En lokal innbygger forteller om sin redsel og oppgitthet over det som har skjedd, og understreker viktigheten av samhold i en vanskelig tid.

En annen person uttrykker vanskeligheter med å fatte omfanget av tragedien, men viser sin deltakelse ved å legge ned blomster ved åstedet.

Hendelsen beskrives som den verste masseskytingen i svensk historie, og etterlater mange med behov for trøst og støtte.