Ukrainas nasjonalforsamling godkjenner mineralavtale med USA
Ukrainas nasjonalforsamling har godkjent en viktig mineralavtale med USA. Avtalen gir USA fortrinnsrett og etablerer et fond for gjenoppbygging.
Ukrainas nasjonalforsamling har godkjent en viktig mineralavtale med USA. Avtalen gir USA fortrinnsrett og etablerer et fond for gjenoppbygging.
Ukrainas nasjonalforsamling har torsdag ratifisert en mineralavtale med USA. Vedtaket ble fattet med et overveldende flertall på 338 stemmer for og ingen imot, ifølge nyhetsbyråene AFP og Reuters. Visestatsminister Yulia Svyrydenko beskrev avtalen som en historisk økonomisk partnerskapsavtale og et grunnlag for en ny samarbeidsmodell.
Avtalen gir USA fortrinnsrett til nye ukrainske mineralavtaler og oppretter et investeringsfond for gjenoppbygging av Ukraina over ti år. Til tross for bekymringer fra enkelte folkevalgte om manglende detaljer, forsikret Svyrydenko at fondet snart vil være operativt. Ukraina ser på avtalen som viktig for å styrke sin posisjon i våpenhvileforhandlinger med Russland og for å sikre leveranser av amerikanske våpen, spesielt Patriot-luftvernsystemer.
Avtalen er også sentral i Kyivs forsøk på å forbedre forholdet til president Donald Trump etter et vanskelig møte i februar. En undersøkelse viser at 47 prosent av ukrainerne støtter avtalen.
Yulia Svyrydenko
Donald Trump
Ukrainas nasjonalforsamling
AFP
Reuters
Kyiv International Institute of Sociology
Ukraina
USA
Kyiv
Russland
Kardinal Robert Francis Prevost (69) fra USA er valgt til ny pave og tar navnet Leo XIV. Valget av den første nordamerikanske paven kom overraskende på mange. Han beskrives som en brobygger som ventes å videreføre mye av pave Frans' arbeid, med fokus på kirkens sosiallære og rettferdighet for fattige. Valget skjedde etter fire avstemninger i Det sixtinske kapell, og ble signalisert med hvit røyk fra Vatikanet.
Regjeringen har presentert Norges nye nasjonale sikkerhetsstrategi, som identifiserer Russland som hovedtrusselen og anerkjenner usikkerhet knyttet til USAs politikk. Strategien vektlegger styrking av Forsvaret, med planlagte investeringer på over 1600 milliarder kroner, og sivil beredskap, samt et markant økt fokus på Svalbard. Statsminister Støre understreker at Norge må være forberedt på alvorlige hendelser, inkludert krig, men avviser at han ber folk forberede seg på umiddelbar krig. Strategien har fått kritikk for å være vag og mangle nye, dedikerte midler til sivil sikkerhet.
USA og Storbritannia har kunngjort en ny, omfattende handelsavtale etter fem års forhandlinger. President Donald Trump beskrev avtalen som «veldig stor og spennende». Detaljene er ikke fullt ut kjent, men britiske myndigheter bekrefter at klorvasket kylling ikke er inkludert. Avtalen, som kan omfatte bioteknologi, kunstig intelligens og reduserte tollsatser, førte til positiv markedsreaksjon på Wall Street, delvis grunnet et stort flykjøp fra Boeing som er del av avtalen.
Forholdet mellom India og Pakistan er svært anspent etter en rekke gjensidige angrep og kamper i Kashmir-regionen. India anklager Pakistan for angrep i Indisk Kashmir, mens Pakistan hevder å ha påført indiske styrker betydelige tap. Minst 13 sivile skal være drept i pakistanske angrep. Situasjonen beskrives som den verste på over to tiår og har ført til stengte flyplasser og frykt for ytterligere militær eskalering. Samtidig pågår en informasjonskrig, der falske videoer av angivelig nedskutte jagerfly, hentet fra videospill, har fått stor spredning.
Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet er valgt til ny leder for LO. Valget skjedde etter en turbulent prosess på LO-kongressen der flere andre kandidater trakk seg. Vistnes, som tidligere var nestleder i Fellesforbundet, har uttalt at LOs hovedprioritet fremover er å sikre et rødgrønt flertall ved stortingsvalget i 2025, og definerer Høyre og Fremskrittspartiet som hovedfiender. Hun anerkjenner også behovet for forutsigbare rammer for næringslivet.
Kong Harald holdt en tale ved det tidligere retterstedet Trandumskogen under markeringen av 80-årsjubileet for Norges frigjøring og veterandagen. Han hedret de 194 mennene som ble henrettet der av nazistene og understreket krigens komplekse fortelling, inkludert urett begått mot ulike grupper i etterkrigstiden. Kongen påpekte viktigheten av å verne om frihet og folkestyre. Markeringen av krigens slutt for 80 år siden gir også anledning til å reflektere over krigens arv og dagens sikkerhetsutfordringer, inkludert krigen i Ukraina.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!