Politiet: Bomben i Fredrikstad kunne tatt liv

En bombe funnet i en hage i Fredrikstad i fjor høst hadde potensial til å ta liv, ifølge politiet. Saken er under etterforskning, og flere personer er siktet.

Politiet til NRK: Bomben i Fredrikstad kunne tatt menneskeliv

Les artikkelen på NRK Se sak

Kort oppsummert

Politiet bekrefter at bomben funnet i Fredrikstad hadde stort skadepotensial og kunne tatt menneskeliv.

En bombe som ble funnet i hagen til en barnefamilie i Fredrikstad i oktober i fjor, hadde ifølge politiet et stort skadepotensial og kunne forårsaket tap av menneskeliv dersom den hadde gått av. En sentral polititeori er at bomben var feilplassert og egentlig var ment for en annen mann i samme nabolag. Til tross for det store skadepotensialet, manglet bomben en sentral del, nemlig en fenghette, noe som gjorde sannsynligheten for en eksplosjon lav uten kraftig ytre påvirkning.

Bomben ble fjernet av politiets bombegruppe og senere destruert. Saken er fortsatt under etterforskning, og totalt ni personer er siktet. Fire av de siktede sitter i norsk varetekt, og politiet mener de er del av en organisert kriminell gruppe.

En svensk 24-åring, som politiet mener har hatt en sentral rolle, ble nylig utlevert fra Sverige til Norge. Alle siktede nekter straffskyld. Etterforskningen forventes ferdigstilt før sommeren.

Benedicte Granrud

Øystein Storrvik

Politiet

NRK

Forsvaret

Satudarah

Fredrikstad

Sverige

Norge

Halden

Nyhetsoppsummering

13. mai

En FN-støttet rapport (IPC) advarer om at en halv million mennesker i Gaza står i fare for å sulte, og hele befolkningen risikerer hungersnød, en situasjon utviklingsminister Aukrust kaller «menneskeskapt». Samtidig er over 230 palestinske journalister drept siden oktober 2023, et tall som overgår de fleste kriger, og Israel nekter utenlandske journalister adgang. Over 350 filmfolk, inkludert Richard Gere og Mark Ruffalo, har i et åpent brev fordømt det de kaller «folkemord» i Gaza, og krever handling.

Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3

Ukrainas president Zelenskyj har reist til Tyrkia for mulige samtaler med Russlands president Putin, deres første potensielle møte siden 2019. Overraskende har Donald Trump tilbudt seg å delta i disse fredssamtalene, som kan holdes i Istanbul. Kreml har foreløpig ikke kommentert forslagene, noe som skaper usikkerhet. Eksperter ser Trump som en uforutsigbar faktor og anser sjansene for en snarlig fredsløsning som små, da Putin trolig vil søke å vinne tid og gjenta krav Ukraina ikke kan akseptere.

Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig fall i nordmenns tro på egen og landets økonomi. Hovedårsaken er økt global økonomisk usikkerhet, spesielt knyttet til Donald Trumps handelspolitikk, samt Norges Banks uendrede styringsrente. Selv om troen på personlig økonomi er noe bedre grunnet lav ledighet og forventet reallønnsvekst, planlegger husholdningene lavere forbruk. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener det haster med rentekutt for å motvirke negative sjokk i økonomien.

EU planlegger å fase ut importen av russisk gass innen utgangen av 2027, noe som ifølge energiminister Terje Aasland vil styrke Norges posisjon som EUs viktigste gassleverandør. Norge, som i fjor sto for 33 prosent av EUs gassimport, ønsker å opprettholde et høyt eksportnivå. Til tross for EUs langsiktige mål om redusert gassforbruk, ser Aasland gass som viktig for energisikkerheten. Regjeringen har derfor lyst ut rekordstore områder for gassleting. EU-forslaget må fortsatt behandles, og flere EU-land er avhengige av russisk gass.

Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, tiltalt for mishandling av to barn, nærmer seg slutten, og aktoratet skal legge ned sin påstand. Ingebrigtsen nekter straffskyld. Samtidig kritiseres sakens omfattende ressursbruk – 24 rettsdager og 49 vitner, mot et snitt på tre dager i lignende saker. Advokat Arnhild Skretting kaller det «klassejustis» og mener kjendisstatus påvirker prioriteringen. Sorenskriver og aktor forsvarer ressursbruken med hensynet til rettssikkerhet og sakens kompleksitet, men kritikere spør om rettssikkerheten ivaretas likt i saker som henlegges grunnet ressursmangel.

Artikkel 1 Sak 1

En ny rapport fra Internal Displacement Monitoring Centre (GRID 2025) viser at antallet internt fordrevne globalt har nådd rekordhøye 83,4 millioner, en dobling på seks år. Krig, konflikt og katastrofer er hovedårsakene, med Sudan, Kongo og Gaza som store bidragsytere. Av totalen er 73,5 millioner fordrevet av konflikt. Flyktninghjelpens Jan Egeland og IDMC-direktør Alexandra Bilak kritiserer manglende politisk lederskap og oppmerksomhet rundt internflukt, og peker på fattigdom, ulikhet og klimaendringer som forverrende faktorer for de sårbare.