
Stortingsvalget: "Sofapartiet" nest størst, flertall uten folkeflertall
5 dager siden siste oppdatering
2 min lesetid
5 dager siden siste oppdatering
2 min lesetid
Det nylig avholdte stortingsvalget avdekket flere uventede utslag i mandatfordelingen, hvor et flertall på Stortinget ikke representerer et reelt flertall av stemmene. Blant de mest bemerkelsesverdige funnene er at de som ikke stemte, det såkalte «Sofapartiet», utgjorde valgets nest største gruppe, noe som reiser spørsmål om stemmers verdi og sperregrensens innvirkning.
Det nylig gjennomførte stortingsvalget avdekket flere spesielle utslag i valgordningen, ifølge foreløpige tall fra Valgdirektoratet. Selv om Jonas Gahr Støre (Ap) forventes å lede en ren Arbeiderparti-regjering med støtte fra Rødt, SV og Senterpartiet, sikret dette flertallet 88 av 169 mandater med kun 49,3 prosent av stemmene. Dette er likevel en økning fra forrige valg, da Ap, SV og Senterpartiet dannet flertall med 47,4 prosent oppslutning. En annen bemerkelsesverdig observasjon er at 841. 000 stemmeberettigede ikke avga stemme, noe som plasserer «Sofapartiet» som valgets nest største gruppe, tett bak Arbeiderpartiets 901.
700 stemmer. Hadde disse stemt samlet, kunne de ha oppnådd rundt 21 prosent oppslutning og potensielt presset KrF og MDG under sperregrensen. Videre ble over 168. 000 stemmer i praksis verdiløse for mandatfordelingen, til tross for at de samlet kunne ha passert sperregrensen.
Stemmenes verdi varierte også betydelig, hvor Venstre endte med nesten 40. 000 stemmer per representant, mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet kom best ut. Flere småpartier utenfor Stortinget fikk faktisk flere stemmer enn hva som lå bak hvert mandat for Ap og Frp. Sperregrensen på 4 prosent viste seg avgjørende for utjevningsmandatene, der både KrF og Rødt fikk flere utjevningsmandater enn direktemandater.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!