Vanskelig å endre etternavn grunnet navneloven
Dagens navnelov gjør det utfordrende for personer fra nasjonale minoriteter å ta tilbake gamle slektsnavn. Regelverket for beskyttede etternavn skaper hindringer, noe en manns forsøk på å endre én bokstav i navnet sitt illustrerer.

Kort oppsummert
- Navnelovens regler om beskyttede etternavn (færre enn 200 bærere) gjør det vanskelig å ta tilbake gamle slektsnavn.
Dagens navnelov, spesielt regelen om beskyttede etternavn som bæres av færre enn 200 personer, skaper vanskeligheter for nasjonale minoriteter som ønsker å ta tilbake gamle slektsnavn. Reidar Harju opplevde dette da han ville endre etternavnet sitt fra Harjo til Harju. Skatteetaten behandlet de to skrivemåtene som forskjellige navn og krevde dokumentasjon på slektstilknytning eller samtykke fra de 13 personene som bar navnet Harju i Norge.
Harju måtte finne et dåpsregister i Finland for å dokumentere sin tilknytning og få navneendringen godkjent. Professor Gunnar Eriksen peker på navnelovens §3 som hovedhinderet og foreslår et unntak for nasjonale minoriteter.
Etter behandling av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, vedtok Stortinget å vurdere endringer i navneloven. Justis- og beredskapsdepartementet uttaler at dagens lov gir rom for skjønn, men vil komme tilbake til Stortinget om videre arbeid med loven.
Reidar Harju
Gunnar Eriksen
Linda Hafstad
Skatteetaten
Universitetet i Tromsø
Stortinget
Justis- og beredskapsdepartementet
NRK
Finland
Norge
Kemijärvi