Etter at Israel åpnet en ny krigsfront mot Iran, har Vesten endret sin reaksjon fra tidligere fordømmelse av Israels handlinger mot palestinerne til uttrykk for bekymring, primært for regional eskalering. Israel begrunner angrepene med Irans økende urananrikning og mistanke om atomvåpenutvikling.

Historisk har internasjonale forsøk på å hindre Irans atomprogram mislyktes, til tross for avtaler som den fra 2015, som USA trakk seg fra under Donald Trump. Det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) bekrefter at Iran har store mengder høyanriket uran og bryter ikkespredningsavtalen, selv om håndfaste bevis for atomvåpen mangler.

Iran, et teokrati, har slått ned på intern motstand og støtter væpnede grupper som Hamas og Hizbollah, samt Russland. Vestlige ledere, inkludert Tyskland, Storbritannia og Frankrike, støtter Israels rett til selvforsvar, men oppfordrer til forhandlinger og advarer mot regimeendring, noe som reflekterer et dilemma om å stoppe Irans atomambisjoner.