Libanon anser Israels tilstedeværelse som en okkupasjon, etter at Israel ikke har trukket seg ut av libanesisk territorium innen avtalt frist.
En våpenhvileavtale fra november i fjor ga Israel 60 dager på å trekke seg ut, men Israel har utsatt tilbaketrekkingen flere ganger, og hevder at Libanon ikke har fullt ut implementert våpenhvileavtalen.
Libanon sier nå at de vil bruke alle nødvendige midler for å sikre at Israel trekker seg ut.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Israel har kunngjort at de ikke vil trekke seg ut av Libanon innen søndag, slik våpenhvileavtalen krever. Tilbaketrekningen vil ta over 60 dager. Israels statsminister Benjamin Netanyahus kontor hevder at Libanon ikke har iverksatt våpenhvileavtalen fullt ut, og at beslutningen er samordnet med USA. Israel betinger tilbaketrekningen med at den libanesiske hæren utplasseres i Sør-Libanon, og at Hizbollah-militsen trekker seg tilbake til områdene nord for Litani-elven. Verken Libanons regjering eller Hizbollah har kommentert saken.
2 måneder siden
Israel har bekreftet at de vil opprettholde en militær tilstedeværelse i Sør-Libanon, til tross for en tidligere våpenhvileavtale som forpliktet dem til å trekke seg ut. Det israelske militæret (IDF) begrunner dette med behovet for å beskytte israelske borgere mot angrep fra Hizbollah. Libanesiske myndigheter reagerer kraftig og anser den israelske tilstedeværelsen som en okkupasjon, og truer med å bringe saken inn for FNs sikkerhetsråd. Israel har ikke gitt noen tidsramme for tilbaketrekningen, men sier de er forberedt på et lengre opphold. Konflikten har eskalert etter Hamas' angrep på Israel i oktober, noe som har ført til store flyktningstrømmer og tap av menneskeliv på begge sider av grensen.
1 måned siden
Israel har gjennomført et angrep mot Sør-Beirut, det første siden våpenhvilen i november. Forut for angrepet ble innbyggere i Hadath, en forstad til Beirut, bedt om å evakuere et område der Israel hevder Hizbollah har mål. IDF har også angrepet mål sør i Libanon som svar på rakettangrep mot Israel. Hizbollah nekter for å stå bak rakettangrepene. Israels forsvarsminister har uttalt at det ikke vil være stille i Beirut hvis det ikke er stille i Kiryat Shmona og Galilea. Angrepene skjer samtidig som Libanons president Joseph Aoun møter Frankrikes president Emmanuel Macron i Paris.
2 måneder siden
Hamas har utsatt løslatelsen av israelske gisler, og hevder at Israel ikke har overholdt sin del av våpenhvileavtalen. Hamas krever at Israel erkjenner og kompenserer for tidligere avtalebrudd. Israel svarer med å anklage Hamas for å sette hele våpenhvilen i fare, og har beordret det israelske forsvaret i høyeste beredskap. Israels delegasjon har returnert fra Qatar, hvor forhandlingene om avtalens andre fase skulle ha startet mandag.
3 måneder siden
Flere medier melder om enighet om en våpenhvileavtale for Gazastripen, som innebærer en seks ukers innledende fase med gradvis tilbaketrekning av israelske styrker. Avtalen inkluderer også utveksling av gisler og fanger. Norsk Folkehjelp står klare med nødhjelp. Det er fortsatt uenighet om hva som skal skje etter våpenhvilen, spesielt rundt Israels tilbaketrekning. Donald Trump har uttalt at en avtale er inngått og at USA vil jobbe for å sikre at Gaza ikke blir en fristat for terrorister.
1 måned siden
Israelske styrker gjennomførte omfattende angrep i Sør-Libanon, angivelig som svar på at tre raketter ble skutt mot Israel. Angrepene, som beskrives som de kraftigste siden våpenhvilen i desember i fjor, har ført til minst to dødsfall og flere sårede. Israel hevder at angrepene var rettet mot Hizbollah-mål, inkludert rakettartilleri og et kommandosenter. Hizbollah avviser imidlertid å stå bak rakettangrepene og beskylder Israel for å bruke hendelsen som et påskudd for å angripe Libanon. FNs fredsbevarende styrker har uttrykt stor bekymring over den økende spenningen.
3 måneder siden
Israels regjering har godkjent en våpenhvileavtale med Hamas på Gazastripen, som omfatter løslatelse av israelske gisler og krigsfanger. Enighet om avtalen ble oppnådd etter at USA og Qatar bekreftet en avtale om våpenhvile og utveksling av gisler og fanger. Statsminister Netanyahu anklaget Hamas for å ha brutt deler av avtalen, noe Hamas avviste. Avstemningen i den israelske regjeringen ble derfor utsatt. Våpenhvilen skal tre i kraft søndag klokken 12.15 lokal tid.
3 måneder siden
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har utsatt en planlagt avstemning om våpenhvileavtalen med Hamas, som skulle tre i kraft søndag. Netanyahu beskylder Hamas for å ha gått tilbake på deler av avtalen og forsøkt å presse frem nye innrømmelser. Uenighet om hvilke palestinske fanger som skal løslates er en sentral årsak til utsettelsen. Avtalen innebærer en seks ukers våpenhvile, tilbaketrekning av israelske styrker fra Gaza, og utveksling av gisler og fanger. I første fase skal 33 israelske gisler løslates, og Israel skal løslate mellom 990 og 1650 palestinske fanger. Det er også planlagt omfattende humanitær hjelp til Gaza.
3 måneder siden
En våpenhvile mellom Israel og Hamas har trådt i kraft, etter over et år med konflikt. Våpenhvilen innebærer tilbaketrekking av soldater, løslatelse av gisler og fanger, samt levering av nødhjelp til Gaza. Flere internasjonale aktører har presset på for våpenhvilen, og det er et håp om at den kan vare. Det er likevel bekymring for at ekstremister på begge sider kan forsøke å sabotere avtalen. De neste ukene vil vise om våpenhvilen holder, med flere gisler som skal løslates og nødhjelp som skal leveres. Det er også forventet at mer informasjon om situasjonen i Gaza vil komme frem.
1 måned siden
Israel har stanset nødhjelpssendinger til Gaza med begrunnelsen at Hamas nekter å forlenge våpenhvilen. Utenriksminister Espen Barth Eide og flere nødhjelpsorganisasjoner advarer om de alvorlige humanitære konsekvensene dette vil ha. Norsk Folkehjelp påpeker at Israels handling er et brudd på folkeretten og at de ignorerer pålegg fra Den internasjonale domstolen. Røde Kors understreker at nødhjelpen som har kommet inn hittil, kun er en liten del av det totale behovet. Hamas anklager Israel for utpressing og for å sabotere våpenhvilen, og ber om internasjonalt press for å opprettholde avtalen. Våpenhvileavtalen omfatter løslatelse av gisler og fanger, samt israelsk tilbaketrekning fra Gaza.
3 måneder siden
En våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas er inngått, med ikrafttredelse 19. januar. Avtalen, som er forhandlet frem av flere parter, innebærer en utveksling av gisler og fanger i flere faser. I første fase, som varer i seks uker, vil 33 israelske gisler løslates, og Israel vil trekke tilbake sine soldater fra Gaza. Israel vil løslate palestinske fanger i bytte mot israelske gisler. Våpenhvilen skal følges opp av Egypt, USA og Qatar. Avtalen inneholder også planer for gjenoppbygging av Gaza og gjenåpning av grenseoverganger. Partene skal forhandle igjen etter 16 dager for å planlegge neste fase. Dersom enighet ikke oppnås, kan Israel gjenoppta angrepene.
3 måneder siden
Få timer før våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas trer i kraft, har israelske styrker begynt tilbaketrekning fra Rafah. Ifølge avtalen skal styrkene trekke seg helt ut av Philadelphi-korridoren innen 50 dager. Hundrevis av lastebiler med nødhjelp står klare ved grensen, og 600 kjøretøy får daglig tillatelse til å kjøre inn i Gaza. FN advarer om at dette kun er et lite steg mot å håndtere den humanitære krisen. Våpenhvileavtalen har skapt splid i den israelske regjeringen, der flere medlemmer truer med å trekke seg. Statsminister Netanyahu advarer Hamas og hevder å ha støtte til å gjenoppta kampene dersom avtalen brytes. Houthi-militsen advarer om konsekvenser ved angrep mot Jemen under våpenhvilen.
3 måneder siden
En våpenhvile mellom Israel og Hamas er planlagt, men Israels statsminister krever en liste over gislene som skal frigis før den kan tre i kraft. Hamas hevder tekniske problemer forsinker overleveringen av listen, men bekrefter at de står ved avtalen. Avtalen innebærer utveksling av fanger og gisler, der Israel skal frigi 737 palestinske fanger og Hamas 33 gisler. Israelske styrker skal ha startet tilbaketrekning fra Rafah, men det meldes om angrep i Gaza før våpenhvilen. Våpenhvilen er forhandlet frem av Egypt, Qatar og USA, og den vil også tillate nødhjelp til Gaza.
3 måneder siden
Israel og Hamas har inngått en våpenhvileavtale for Gaza som innebærer en innledende våpenhvile på seks uker. Avtalen omfatter gradvis tilbaketrekning av israelske styrker fra Gaza, og løslatelse av gisler holdt av Hamas i bytte mot palestinske fanger. Avtalen er delt inn i tre faser. Første fase innebærer løslatelse av 33 israelske gisler, løslatelse av flere hundre palestinske fanger, israelsk tilbaketrekning fra Gazas byer og grenseområdet mot Egypt, økt nødhjelp til Gaza, og at mange palestinere får vende hjem. Andre fase innebærer full våpenhvile, løslatelse av resterende gisler og fanger, og forhandlinger om antall palestinske fanger som skal løslates. Tredje fase innebærer utveksling av døde gisler og fanger, vedtak om planer for gjenoppbygging, og gjenåpning av grenseoverganger. Israel skal løslate 30 palestinske fanger for hvert sivile israelske gissel som løslates, og 50 palestinere for hver kvinnelige israelsk soldat som settes fri. Gjenoppbyggingen av Gaza skal overvåkes av Egypt, Qatar og FN.
3 dager siden
Israelske styrker advarte innbyggere i Beirut om å evakuere et område. Kort tid etter kom et angrep som jevnet en bygning med jorden.