Kvinnelige popartister må kjempe mot hverandre

Artikkelen argumenterer for at kvinnelige popartister systematisk tvinges inn i en konkurranse der de dømmes hardere enn mannlige kolleger. Eksempelet med Charli XCX og Camila Cabello, som slapp albumene «Brat» og «C, XOXO» tett etter hverandre, illustrerer dette. Mens «Brat» ble hyllet som en revolusjon, ble Cabellos album avskrevet som en kopi og PR-stunt, til tross for at begge leverte eksperimentell pop.

Forfatteren, som fulgte Charli XCX siden 2013, ble positivt overrasket over Cabellos album, men peker på at mottakelsen var forutinntatt. Mønsteret med urettferdig sammenligning og krav om unikhet er ikke nytt; det har også preget artister som Christina Aguilera, Lady Gaga og Cardi B. Mannlige artister som Frank Ocean og The Weeknd får derimot større spillerom til å eksperimentere og feile uten at det rammer deres troverdighet.

Denne dynamikken, der kvinner blir redusert til motpoler og det kun finnes plass til én, saboterer kollektivt kvinnelige artisters kunst og begrenser mangfoldet i musikkbransjen. Forfatteren konkluderer med at man må la artistene eksistere side om side og verdsette deres individuelle bidrag.