Det franske militæret bekrefter at flere titalls ukrainske soldater som har fått trening i Frankrike har desertert. Ukrainas bakkestyrker erkjenner problemer med en enhet på rundt 4500 soldater, hvorav halvparten har fått fransk trening.
Det har kommet rapporter om desertering, og en ukrainsk journalist meldte i desember at 1700 soldater hadde rømt fra brigaden, inkludert 50 i Frankrike.
Kommandør Mykhailo Drapaty ville ikke motsi disse opplysningene, men antydet at omfanget av desertering kan være overdrevet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
7 timer siden
Titusener russiske soldater har forsøkt å flykte fra militærtjeneste, ifølge nye lekkasjer og rapporter. En hendelse i Krasnodar der 100 soldater stormet et militærfengsel, belyser situasjonen.
4 måneder siden
Sigurd Lovisendal fra Ingeniørbataljonen har trent ukrainske soldater i Tyskland. Mange av soldatene går en usikker tid i møte og kan bli sendt rett til fronten. Lovisendal opplevde sterke kontraster mellom sin egen julefeiring og soldatenes situasjon. Han forteller at 75% av en tidligere trent tropp er nå døde. Oberstløytnant Palle Ydstebø sier at krigen fortsetter i Ukraina, også i julen, og at soldatene forsøker å skape julestemning i skyttergravene. Ukraina har også endret sin julefeiring til 25. desember som et brudd med Russland.
3 måneder siden
Russiske militærdomstoler har registrert en markant økning i saker om desertering og ulovlig fravær fra militæret i 2024, nesten en dobling fra året før. Siden starten av fullskalakrigen har det vært nesten 16.000 slike saker, hvorav over 10.000 er fra i år. De fleste sakene gjelder ulovlig fravær, men flere hundre omhandler desertering. Russland har skjerpet straffene for militær ulydighet, med opptil 15 års fengsel for desertering. En ekspert anbefaler at de som deserterer, flykter til utlandet. Ukraina opplever også et stort antall deserteringssaker, med over 100.000 soldater siktet siden februar 2022.
2 måneder siden
Norge samarbeider med de nordiske og baltiske landene for å bygge opp og utruste en ny ukrainsk brigade på opptil 5000 soldater. Norge leder den praktiske planleggingen av opptreningen, som trolig vil foregå utenfor Ukraina. Ukraina rekrutterer soldater til brigaden. Norge bidrar med materiell fra egen reservestruktur og vurderer å kjøpe utstyr fra ukrainsk forsvarsindustri. Brigaden opprettes etter ønske fra Ukraina, for å styrke landets forsvarsevne.
20 dager siden
Norge har bevilget ti milliarder kroner fra Nansen-programmet for å støtte Ukraina. Pengene skal brukes til å utstyre og trene opp en ny ukrainsk brigade på opp mot 5000 soldater. Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) uttaler til VG at dette er et av de største enkeltbidragene fra norsk side til Ukrainas motstandskamp. Norge vil ta ansvar for en stor del av treningen av den nye brigaden.
1 måned siden
Ukraina forsøker å løse mannskapsmangelen i infanteriet ved å rekruttere unge frivillige mellom 18 og 24 år, og tilbyr økonomiske fordeler som engangsutbetalinger, rentefrie boliglån og gratis utdanning. Samtidig sliter forsvaret med å bemanne infanterienhetene langs frontlinjen, og har overført soldater fra andre avdelinger, inkludert luftforsvaret, noe som har ført til store tap blant de overførte. En ekspert påpeker at Ukrainas største utfordring er mangel på soldater, og at tiden er i ferd med å renne ut for å få flere soldater i uniform.
2 måneder siden
Norge vil bruke 1,3 milliarder kroner i 2024 på å trene ukrainske soldater, hovedsakelig ved Værnes utenfor Trondheim. Forsvarsminister Tore O. Sandvik besøkte Heimevernets avdeling på Værnes på treårsdagen for invasjonen av Ukraina, og takket de frivillige instruktørene. Hittil har rundt 1700 ukrainske soldater fått opptrening i Norge. Soldatene er svært motiverte og får opplæring i blant annet lederskap og skyting. Sandvik understreker at Ukrainas kamp er viktig for Europas sikkerhet, og at Norge må fortsette å støtte landet.
20 dager siden
Norge bidrar med ti milliarder kroner til utrustning og trening av en ukrainsk brigade, og tar en lederrolle i opptreningen av soldater i samarbeid med nordiske og baltiske land. Dette skjer i en tid der europeiske land øker sin støtte til Ukraina uavhengig av USA, etter et møte mellom Zelenskyj og USAs president. Støtten er ment å styrke eksisterende brigader ved å tilføre mindre enheter, og regjeringen foreslår en økning i militær støtte til Ukraina i 2025.
2 måneder siden
Norge samarbeider med de nordiske og baltiske landene for å etablere og utstyre en ny ukrainsk brigade på opptil 5000 soldater. Norge leder den praktiske planleggingen av opptreningen, som antakeligvis vil finne sted utenfor Ukraina. Norge bidrar også med materiell fra egen reservestruktur og gjennom innkjøp fra ukrainsk forsvarsindustri. Brigaden opprettes på anmodning fra Ukraina, som stiller med soldater. De deltakende landene er nå i gang med å kartlegge hva de kan bidra med.
3 måneder siden
Ukrainske myndigheter hevder at 430.790 russiske soldater ble drept eller såret i 2024, et tall som overgår de samlede tapene fra 2022 og 2023. De hevder også at tapene økte mot slutten av året, spesielt i Donetsk-regionen. Samtidig oppgir Ukraina selv 43.000 drepte og 370.000 skadede soldater. Til tross for store tap, gjorde Russland kun begrensede fremskritt, og erobret 4168 kvadratkilometer ukrainsk territorium. Ifølge en tenketank tok erobringen av Avdiivka fire måneder, noe som indikerer et langsomt tempo i russisk fremrykning.
4 måneder siden
Russland opplever store tap i krigen i Ukraina, med et estimert tap på to soldater for hver nyrekruttert. Ukraina sliter også med soldatmangel, men russiske tap er betydelig høyere. Ifølge ukrainske myndigheter har Russland mistet over 750.000 soldater, mens vestlige estimater viser at Russland mister 53 soldater per kvadratkilometer okkupert land. Russland forsøker å kompensere for tapene ved å rekruttere soldater fra utlandet, men sliter med å opprettholde rekrutteringstakten. Tapstallene har økt jevnt siden sommeren, og november var den blodigste måneden for Russland.
4 måneder siden
Frankrikes president Emmanuel Macron har foreslått å utplassere fredsbevarende styrker i Ukraina etter en potensiell våpenhvile. Forslaget, som involverer rundt 40.000 europeiske soldater, har blitt diskutert med flere sentrale aktører, inkludert USAs påtroppende president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. En professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, påpeker at disse styrkene primært vil overvåke en våpenhvile, ikke avskrekke nye angrep. Han mener også at Norge sannsynligvis vil bidra for å imøtekomme alliertes forventninger. Seniorforsker Karsten Friis ved NUPI understreker at Russlands samtykke er avgjørende, men at det er lite sannsynlig. Det diskuteres også ulike modeller for sikkerhetsgarantier, inkludert Tyskland-, Israel- og Korea-modellen.
2 måneder siden
Jonas Gahr Støre reiste til Ukraina med en støttepakke som inkluderer trening og materiell til en ukrainsk brigade, i samarbeid med nordiske og baltiske land. Denne støtten har møtt kritikk for manglende forberedelse til moderne krigføring. Kritikere hevder at soldater mangler viktig kunnskap, og at NATOs treningsmetoder ikke er tilpasset realiteten i Ukraina. Støre forsikrer at støtten vil bli skreddersydd, og at Norge vil investere i Ukrainas egen forsvarsindustri for å imøtekomme behovene i krigen. Forsvarsministeren understreker viktigheten av tett dialog med Ukraina for å tilpasse treningen.
4 måneder siden
Flere avhoppere fra det nordkoreanske militæret forteller om de vanskelige forholdene soldatene lever under, med konstant sult og underernæring. Til tross for dette advarer de mot å undervurdere de nordkoreanske troppene, som er svært lydige og ideologisk indoktrinert. Soldatene er trent til å følge ordre uten å stille spørsmål, og eksperter mener de vil tilpasse seg raskt i Ukraina. Avhopperne tror også at mange nordkoreanske soldater er villige til å kjempe og at regimet kan tåle store tap uten at det påvirker stabiliteten. Soldatene som er sendt til Ukraina er ansett som ofrbare.
1 måned siden
Artikkelen undersøker Ukrainas evne til å klare seg uten amerikansk militær bistand, etter signaler fra Donald Trump om potensiell stans i hjelpen. Eksperter understreker at Europa må trå til, men er usikre på om de kan erstatte USAs våpenstøtte fullt ut, spesielt når det gjelder langtrekkende våpen. I tillegg nevnes utfordringer knyttet til soldater og desertering som kompliserende faktorer. Meningene om hvor lenge Ukraina kan holde ut uten USA varierer, men flere eksperter anslår at de vil gå tom for våpen i løpet av et halvt år.