Trump varsler ordre for å senke medisinpriser i USA

Donald Trump har varslet at han vil signere en ordre for å drastisk senke prisen på legemidler i USA. Utspillet kommer etter at han hevder amerikanske innbyggere betaler en "pinlig" høy pris sammenlignet med resten av verden.

Trump med oppgjør: – Det er pinlig

Les artikkelen på Nettavisen

Kort oppsummert

Donald Trump planlegger å signere en ordre mandag for å senke legemiddelpriser i USA med 30 til 80 prosent.

Donald Trump annonserte søndag på Truth Social at han mandag vil signere en ordre for å redusere prisen på legemidler i USA med mellom 30 og 80 prosent. Han hevder at amerikanske innbyggere betaler en "pinlig" høy pris for farmasøytiske produkter sammenlignet med andre land, ofte fem til ti ganger mer. Trump mener dette vil føre til at landet behandles rettferdig og redusere helsekostnadene betydelig.

Visepresident J. D. Vance uttrykte støtte til Trumps grep.

Medierapporter, blant annet fra Politico, antyder at planen kan innebære å knytte amerikanske medisinpriser, spesielt for Medicare, til de lavere prisene som gjelder i utlandet. Investeringsøkonom Per Hansen i Nordnet advarer om at Trumps ordre kan få konsekvenser for danske farmasiselskaper som Novo Nordisk.

Donald Trump

J.D. Vance

Per Hansen

Truth Social

Politico

Nordnet

Novo Nordisk

USA

Europa

Danmark

Nyhetsoppsummering

12. mai

USA og Kina har inngått en midlertidig avtale om å redusere tollsatsene på varer i 90 dager, etter samtaler i Sveits. USA kutter toll på kinesiske varer fra 145% til 30%, mens Kina senker toll på amerikanske varer fra 125% til 10%. Nyheten førte til kraftig børsoppgang globalt, inkludert Oslo Børs, drevet av håp om en løsning på handelskrigen. Finansminister Stoltenberg peker på usikkerheten knyttet til handelskrig som en viktig faktor for norsk økonomi før revidert budsjett. Eksperter ser avtalen som positiv, men usikkerheten vedvarer.

Artikkel 1 Artikkel 2 Sak 1 Sak 2 Sak 3

Russlands president Putin har invitert Ukrainas president Zelenskyj til direkte samtaler i Istanbul torsdag, noe Zelenskyj har akseptert. Invitasjonen følger krav fra vestlige ledere om våpenhvile og oppfordring fra president Trump om samtaler. Norges utenriksminister kaller utspillet et "høyt spill". Eksperter mener et eventuelt møte kan skyldes russisk press, blant annet økonomisk, og ser det som et tegn på svakhet, men er lite optimistiske til betydelig fremgang. Russlands økonomi er under press, noe som kan påvirke forhandlingsviljen.

Artikkel 1 Sak 1

Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia etter flere tiår med konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag og at kurdiske politiske partier nå må overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati.

Den norske staten blir eier i Norwegian Air Shuttle med en andel på 6,37 prosent. Dette skjer ved at staten konverterer den resterende delen av et obligasjonslån på over 1,2 milliarder kroner, gitt under rekonstruksjonen i 2021, til aksjer. Norwegian innfrir samtidig halvparten av lånet, noe som gir staten 862,4 millioner kroner. Næringsministeren uttaler at avtalen gir staten en betydelig gevinst. Nyheten bidro til positiv stemning på Oslo Børs mandag.

Regjeringens forslag til ny barnelov får hard kritikk fra en rekke organisasjoner og fagmiljøer, inkludert Barneombudet. Kritikken rettes spesielt mot forslaget om delt daglig myndighet etter samlivsbrudd for foreldre som bodde sammen ved fødsel. Motstanderne frykter dette vil være skadelig for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, da det kan tvinge frem umulig samarbeid og eskalere konflikter. Et opprop krever at lovforslaget trekkes tilbake.

Utbetalingene av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 15,1 prosent i 2024, til totalt 46 milliarder kroner, ifølge SSB. Dette fortsetter en trend siden 2020, med en økning på 16 milliarder kroner og 38.000 flere mottakere i perioden. Økningen skyldes både flere mottakere og fjerningen av karensperioden. Den største prosentvise veksten var i aldersgruppen 35-44 år. Samtidig økte uføretrygdutbetalingene med 6,6 prosent.