Australske forskere har klassifisert en ny art av trakte-edderkopper, kalt «Big Boy», som ble oppdaget tidlig på 2000-tallet nær Newcastle. Denne edderkoppen er betydelig større enn den vanlige Sydney-traktedderkoppen, med lengre bein og større giftkjertler.
«Big Boy» er aggressiv og biter gjentatte ganger når den føler seg truet. Den er hovedsakelig aktiv om natten mellom november og april.
Selv om Sydney-traktedderkoppen har forårsaket dødsfall tidligere, er ingen dødsfall registrert siden utviklingen av motgift på 1980-tallet. Forskere fraråder sterkt å røre ved denne edderkoppen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
En to år gammel gutt i Sydney ble bitt av en Sydney-traktedderkopp, kjent som verdens giftigste edderkopp, som hadde gjemt seg i familiens juletre. Gutten utviklet raskt alvorlige symptomer, inkludert oppkast, kramper og pustestans. Foreldrene kjørte ham i all hast til sykehuset, og tok med edderkoppen i en kopp. På sykehuset ble gutten lagt i kunstig koma og fikk motgift. Etter tre dager på intensivavdelingen kom han seg og kunne reise hjem. Moren advarer nå andre foreldre om å være oppmerksomme på edderkopper, spesielt i varmt og fuktig vær.
1 måned siden
Artikkelen omhandler tidlig hoggorm-aktivitet i Norge, som knyttes til klimaendringer og høye temperaturer. En slangeentusiast observerte hoggorm allerede 6. mars, halvannen uke tidligere enn i fjor. Giftinformasjonen har mottatt flere henvendelser om hoggormbitt, og forsikringsselskaper har fått skademeldinger om bitt på kjæledyr. En ekspert bekrefter at hoggormen er aktiv større deler av året på grunn av mildere vintre, selv om det er lokale variasjoner. Det understrekes et behov for bedre statistikk for å kartlegge hoggormens spredning.
3 måneder siden
En giftig larve, eikeprosesjonsspinner, er for første gang funnet i store mengder i Danmark. Larven, også kjent som «larven fra helvete», har giftige hår som kan forårsake allergiske reaksjoner og alvorlig sykdom. Rundt 800 reder er oppdaget i Odense, og kommunen jobber med å finne tiltak for å bekjempe den. Tidligere har det kun blitt funnet enkelte hannlarver i Danmark. Eksperter mener larven har spredt seg nordover på grunn av klimaendringer og importerte trær. Bekjempelse av larven er vanskelig, og noen steder i Europa har man gitt opp kampen.
1 måned siden
Årets første tilfeller av huggormbitt hos hunder er allerede registrert, og Agria Dyreforsikring advarer hundeeiere. Veterinær Sara Solheim påpeker at huggormen er treig om våren, noe som øker risikoen for bitt. I fjor ble det registrert 303 skademeldinger for huggormbitt hos hunder. Det er farligere for hunden å bli bitt i labben enn i snuten, da giften raskere tas opp i kroppen. Behandlingskostnadene varierer, og veterinærer tar blodprøver for å oppdage skader forårsaket av giften. Dessverre overlever ikke alle hunder, selv med behandling.
13 timer siden
Et ungt par i Sarpsborg gjorde et uventet funn under oppussing av sitt gamle hus. De oppdaget et enormt vepsebol gjemt på loftet.
4 måneder siden
Australske helsemyndigheter etterforsker forsvinningen av 323 potensielt livsfarlige virusprøver fra et laboratorium. Prøvene, som inkluderer hendra-, hanta- og lyssavirus, forsvant i 2021, men ble først oppdaget i august 2023. Hendravirus har en dødelighet på 57 prosent hos mennesker, mens hantavirus kan føre til HPS med 38 prosent dødelighet. Lyssavirus ligner rabies og har også høy dødelighet. Myndighetene tror ikke prøvene er stjålet, og en etterforskning pågår. Eksperter mener smittefaren er lav da virusene raskt mister smittsomhet utenfor ultralave temperaturer.
16 dager siden
Artikkelen omhandler økt mauraktivitet i norske hjem om våren. Biolog Ragna Byrkjeland fra Norsk Hussopp Forsikring advarer om at maur kan etablere reir innendørs og skade isolasjonsmaterialer, spesielt under gulv med varmekabler. Hun anbefaler forebyggende tiltak som å tette sprekker og holde det rent. Stein Norstein, skadesjef i Anticimex, toner ned risikoen og mener maur hovedsakelig er et ubehag, og at skadeomfanget ofte er overdrevet. Han påpeker at stokkmaur kan gnage i fuktskadet treverk, men at råte er hovedproblemet.
3 måneder siden
Forskere har oppdaget en ny art kjempe-isopod, Bathynomus vaderi, på et fiskemarked i Vietnam. Arten ble funnet i mars 2022 og har fått sitt navn fra Star Wars-skurken Darth Vader på grunn av likheten mellom isopoden og hjelmen hans. Oppdagelsen har skapt oppsikt i forskermiljøet og er publisert i en forskningsartikkel. Isopoder har lenge blitt solgt billig som et biprodukt av trålfiske, men har siden 2017 blitt mer populære og regnes nå som en delikatesse. Økt tilgang på isopoder på fiskemarkeder har gjort det mulig for forskere å oppdage den nye arten.
4 måneder siden
En artikkel fra en nettavis omhandler småkryp som lever i juletreet. Forskere har funnet opptil 25 000 individer i enkelte trær, inkludert spretthaler, støvlus, midd og edderkopper. Disse insektene går i dvale, men våkner når treet kommer inn i varmen. De lever som regel ikke lenge på grunn av tørr luft. Flått kan i sjeldne tilfeller komme med treet, men midd er mer vanlig. Eksperter anbefaler å la treet stå i en bod før det tas inn for å redusere antall insekter, og fraråder bruk av insektspray.
6 dager siden
Flåttsesongen er godt i gang i Norge, spesielt langs kysten opp til Helgelandskysten, ifølge biolog Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret. Flåtten er aktiv på våren og finnes både i skog og hager, noe mange ikke er klar over. Klimaendringer gjør at sesongen blir lengre, og flere flåttrelaterte sykdomstilfeller rapporteres. Det er viktig å sjekke seg for flåttbitt, særlig i april, og være oppmerksom på symptomer som rødlig utslett eller feber som kan tyde på borreliose eller TBE. Borreliose kan behandles, mens TBE ikke har behandling, men det finnes vaksine. Kerlefsen anbefaler vaksine for personer i utsatte områder og de som ofte er ute. Salget av TBE-vaksiner har økt betydelig de siste årene, og tilgangen er god i 2024.
10 dager siden
Pollensesongen starter tidligere og varer lenger i mange deler av verden, inkludert Norge, på grunn av varmere temperaturer og mer ekstremvær. I Norge begynner sesongen nå over en måned tidligere enn for tretti år siden, og det forventes at den kan starte enda tidligere i fremtiden, med mulighet for "julepollen" i desember. Økte mengder pollen og lengre sesonger fører til større belastning for allergikere og samfunnet. Ekstreme værfenomener som tordenvær kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner, som tordenvær-astma, et fenomen som har ført til dødsfall i Australia. Selv om tordenvær-astma ikke er vanlig i Norge i dag, kan slike hendelser bli mer vanlige med klimaendringer. Forskere og eksperter advarer om at utviklingen er urovekkende og kan få store konsekvenser for folkehelsen.
2 dager siden
Et 113 millioner år gammelt maurfossil er funnet i Brasil. Funnet viser seg å være den eldste kjente mauren i verden.
23 dager siden
Forskere ved Colossal Biosciences har gjenskapt den utdødde skrekkulven ved hjelp av DNA fra en 13.000 år gammel tann og et 72.000 år gammelt kranium. Ved å manipulere gener fra gråulv med det gamle DNA-et, klarte de å skape tre valper: Romulus, Remus og Khaleesi. Skrekkulver, kjent fra populærkultur, var betydelig større enn dagens ulver og levde for over 12.000 år siden. De klonede ulvene skal leve i et reservat under nøye overvåking.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økning i borreliose-tilfeller i Norge, med rekord i 2024. Per Johnny Voldseth fra Møre og Romsdal fikk alvorlige komplikasjoner etter flåttbitt, inkludert lammelser og måtte sy igjen øynene. Flåttsenteret forklarer at klimaendringer og endret arealbruk bidrar til økningen av flått. De understreker viktigheten av å sjekke seg for flåttbitt og søke legehjelp ved symptomer, selv om de fleste blir friske.
19 dager siden
Forskere ved Colossal Biosciences har skapt tre ulvevalper, Romulus, Remus og Khaleesi, ved hjelp av DNA fra skrekkulv. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet, men zoolog Petter Bøckman understreker at dette ikke er en gjenoppliving av en utdødd art, men heller en modifisering av ulv for å ligne skrekkulv. Blodceller fra en gråulv ble manipulert med DNA fra skrekkulven og deretter overført til en eggecelle fra en hund. Bøckman påpeker at det egentlige målet er å se om man kan gjenskape mammuten, og at russiske forskere allerede har satt av et område i Sibir for dette formålet, i påvente av at mammuten en dag vil komme tilbake.