Formuesskatten: Debatten er blitt hard og polarisert

Debatten om formuesskatten har utviklet seg til et hardt og polarisert oppgjør i Norge, preget av sterk retorikk og ideologiske skillelinjer. Tidligere Oda-gründer Karl Munthe-Kaas' støtte til formuesskatten, blant annet gjennom podkastopptredener med finansminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Tonje Brenna, har utløst kraftige reaksjoner. Investor Øystein Stray Spetalen kritiserte Munthe-Kaas, og debatten har vært spesielt intens på LinkedIn, hvor kjeften sitter løst. Skatteforskere rapporterer om hatmeldinger og vegrer seg for å delta, mens den nye gründerorganisasjonen NAST maner til mindre steile fronter.

Munthe-Kaas argumenterer for at formuesskatten er et mindre problem for de fleste unoterte gründerbedrifter på grunn av lav verdsetting. Kritikere påpeker imidlertid at oppstartsvirksomhet er høyrisiko, og at kombinasjonen av opsjonsbeskatning, exit-skatt og formuesskatt skaper usikkerhet, noe som kan føre til at gründere flytter ut av landet, som eksempelet Fredrik Haga. Debatten er blitt en ideologisk proxysak som skiller høyre og venstre, med fokus på innsatsvilje versus misunnelse. I motsetning til for et tiår siden, da daværende næringsminister Trond Giske kunne diskutere å bytte formuesskatten med eiendomsskatt, er et slikt skatteforlik utenkelig i dag.

Regjeringens skatteskjerpelser og økt usikkerhet har skapt frustrasjon og sinne i næringslivet. De borgerlige partiene har aldri lovet større kutt, og kun Frp går til valg på å fjerne skatten helt. Den økende polariseringen kan imidlertid virke mot sin hensikt for dem som ønsker å senke eller fjerne skatten, da det skygger for en bredere debatt om hele skattesystemet.