42 prosent av norske journalister ville stemt Ap eller SV
En ny undersøkelse viser at norske journalister har en annen politisk slagside enn befolkningen for øvrig. Spesielt Arbeiderpartiet og SV har høyere oppslutning blant journalistene.
En ny undersøkelse viser at norske journalister har en annen politisk slagside enn befolkningen for øvrig. Spesielt Arbeiderpartiet og SV har høyere oppslutning blant journalistene.
Medieundersøkelsen 2025, utført av Respons Analyse på oppdrag fra Nordiske Mediedager, har kartlagt politiske preferanser blant norske journalister. Undersøkelsen, som inkluderte 841 journalister, viser at 42 prosent av dem ville stemt Arbeiderpartiet (27 prosent) eller SV (15 prosent) i et stortingsvalg.
Dette er betydelig høyere enn i befolkningen for øvrig, hvor Ap og SV har henholdsvis rundt 17 og 8 prosent oppslutning. Kun 20 prosent av journalistene identifiserer seg med høyresiden politisk, sammenlignet med 37 prosent av befolkningen generelt.
Høyre er det tredje største partiet blant journalistene med 9 prosent, mens Frp får 4 prosent. På spørsmål om selvplassering svarer 54 prosent av journalistene at de er på venstresiden, og 21 prosent i midten.
Respons Analyse
Nordiske Mediedager
Journalisten
Arbeiderpartiet
SV
Høyre
Frp
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Europeiske ledere fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Polen har sammen med Ukraina foreslått en 30-dagers betingelsesløs våpenhvile fra 12. mai, med støtte fra USA. Lederne møtte president Zelenskyj i Kyiv for å diskutere forslaget. Russland avviser initiativet og krever full stans i vestlige våpenleveranser til Ukraina som betingelse for en våpenhvile. De europeiske lederne advarer Russland om at strengere sanksjoner vil bli innført dersom forslaget avvises.
India og Pakistan har inngått en umiddelbar våpenhvile etter en periode med gjensidige rakettangrep og økt spenning i Kashmir. Pakistan hevdet India angrep militærbaser, mens India bekreftet angrep mot mål i Pakistan. USAs president Trump hevdet USA meglet frem avtalen, noe Pakistan bekreftet. Til tross for våpenhvilen ble det rapportert om eksplosjoner i indisk Kashmir. G7-landene oppfordrer til dialog.
Norske myndigheter nærmer seg en avgjørelse om anskaffelse av fem til seks nye fregatter, en investering estimert til rundt 125 milliarder kroner. Skipene skal erstatte dagens fregatter og primært overvåke russisk aktivitet langs norskekysten. Fire land – Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA – konkurrerer om kontrakten. Leveransetid, kostnader, strategisk samarbeid og fordeler for norsk industri er sentrale vurderingskriterier.
En varslet intensivert israelsk militæroffensiv på Gazastripen, beskrevet som «total ødeleggelse» av landets finansminister, møter sterk kritikk. Familier til israelske gisler og andre israelere frykter offensiven prioriterer å knuse Hamas fremfor å redde gislene, og mener en våpenhvile og gisselavtale er eneste vei. Det israelske militæret har advart om at gislene risikerer å dø av sult.
En føderal dommer i California har midlertidig stanset president Donald Trumps planer om omfattende masseoppsigelser og omorganiseringer i 21 amerikanske departementer og etater. Dommeren mener administrasjonen mangler nødvendig lovhjemmel for slike endringer uten samarbeid med Kongressen. Kjennelsen, som gjelder i to uker, setter Trumps «Tiltak for å effektivisere arbeidsstyrken» på vent.
Representanter fra USA og Kina har møttes i Sveits for de første formelle handelsforhandlingene siden Donald Trump ble president. Målet er å løse handelskonflikten som ble initiert av Trump med høye tollsatser, og som har påført begge land økonomiske tap. Kina har anklaget USA for å skape risiko for verdensøkonomien. President Trump har antydet åpenhet for å redusere tollen.
