Det internasjonale skiforbundet (FIS) diskuterte strengere utstyrskontroll på sitt vårmøte i Portugal etter hoppskandalen i Trondheim. Endringer er på vei for å unngå fremtidige kontroverser og sikre rettferdig konkurranse.
På vårmøtet i Portugal diskuterte FIS konsekvensene av hoppskandalen i Trondheim, hvor norske hoppere ble diskvalifisert for utstyrsfeil. Tidligere norsk landslagstrener, nå finsk koordinator Mika Kojonkoski, bekrefter at FIS prioriterer å styrke utstyrskontrollen og kompetansen.
Et sentralt forslag, som store hoppnasjoner støtter, er å samle inn hoppdresser mellom konkurranser for bedre kontroll, til tross for logistikk- og økonomiske utfordringer. Christian Kathol har trukket seg som FIS' dresskontrollør, og erstattes av Mathias Hafele.
Norge, representert ved Bertil Pålsrud, bekrefter flertall for innhenting av dresser ved store arrangementer. Det planlegges også å redusere antall tillatte dresser per utøver fra ti til seks i løpet av vinteren.
Mika Kojonkoski
Johann André Forfang
Marius Lindvik
Magnus Brevig
Thomas Lobben
Adrian Livelten
Domen Prevc
Roger Ruud
Christian Kathol
Mathias Hafele
Bertil Pålsrud
FIS
YLE
Dagbladet
Østerrike
Polen
Trondheim
Portugal
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Russlands president Vladimir Putin har foreslått et direkte møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Tyrkia, noe Zelenskyj har akseptert. Eksperter tolker utspillet som politisk spill fra Putin for å unngå å fremstå som den som avviser dialog, og for å legge press på Ukraina. Samtidig har Tyskland advart Russland om at EU vil forberede nye sanksjoner dersom en foreslått 30-dagers våpenhvile ikke anerkjennes innen mandag kveld. Noen analytikere mener Russlands økonomiske press og svekkede forhandlingsposisjon kan være en årsak til Putins initiativ.
USA og Kina er blitt enige om en midlertidig 90-dagers reduksjon i tollsatser. USA vil senke tollsatsen på kinesiske varer fra 145 til 30 prosent, mens Kina reduserer satsen på amerikanske varer fra 125 til 10 prosent. Nyheten førte til kraftig oppgang på globale børser, inkludert Oslo Børs som steg over 1 prosent, drevet også av høyere oljepris. Den norske kronen styrket seg mot euro, men svekket seg mot dollar som følge av avtalen. Eksperter ser avtalen som positiv for verdensøkonomien, men peker på usikkerhet rundt varigheten.
Hamas' væpnede fløy har frigitt den israelsk-amerikanske statsborgeren Edan Alexander (21), som tjenestegjorde i det israelske militæret da han ble tatt til fange 7. oktober 2023. Han antas å være det siste overlevende amerikanske gisselet på Gazastripen. Frigjøringen er den første siden Israel utvidet sin bakkeinvasjon i mars. Meglerlandene Qatar, Egypt og USA ser løslatelsen som en gest for å få partene tilbake til forhandlingsbordet. Israels statsminister Netanyahu understreker imidlertid at Israel kun har forpliktet seg til en korridor for Alexanders frigivelse, ikke en bredere våpenhvile.
Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte sin flere tiår lange væpnede kamp mot Tyrkia. Gruppen uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra PKKs fengslede leder Abdullah Öcalan i februar. PKK, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, mener kurdiske politiske partier nå vil overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati og sikre en kurdisk, demokratisk stat.
USAs president Donald Trump er i hardt vær etter flere kontroversielle saker. Qatar planlegger angivelig å overføre et luksusfly til Trump, noe kritikere kaller «skamløs korrupsjon». Samtidig dropper Trump Israel fra sin Midtøsten-reise, angivelig grunnet et anstrengt forhold til statsminister Netanyahu og situasjonen i Gaza. I tillegg har Trump foreslått drastiske kutt i USAs utviklingshjelp, noe en ny studie advarer kan føre til nesten 26 millioner flere unngåelige dødsfall globalt de neste 15 årene.
Regjeringens forslag til ny barnelov møter kraftig motstand fra en rekke organisasjoner, inkludert Barneombudet, Unicef og Redd Barna. Kritikken retter seg spesielt mot et forslag om at foreldre som bodde sammen ved barnets fødsel, skal ha delt daglig myndighet også etter samlivsbrudd. Motstanderne frykter dette vil være katastrofalt for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, og tvinge frem et samarbeid som ikke er mulig. Et opprop signert av 80 organisasjoner og personer krever at lovforslaget trekkes tilbake.
