Borgerlige partier mistet valgseier: Stoltenberg-effekt og velgerflukt

I januar hadde de borgerlige partiene en klar ledelse med 208. 000 velgere som hadde stemt rødgrønt i 2021, men dette snudde da Jens Stoltenberg vendte tilbake til norsk politikk i februar. Stoltenberg-effekten reduserte strømmen av velgere fra venstre til høyre, og i mars var ledelsen fortsatt tilstrekkelig, men Høyres oppslutning begynte deretter å rakne. Dette førte til at de såkalte flytvelgerne, som ofte avgjør valg, begynte å strømme fra blå til rød side i juli. Selv om de borgerlige har klart å hente noen velgere tilbake i valgkampen, er det ikke nok; TV 2s valganalytiker Terje Sørensen anslår at de må hente mellom 100.

000 og 110. 000 velgere for å vinne. En fersk måling viste at de hentet 77. 000, primært takket være Frp og KrF, mens Høyre og Venstre sliter.

Monica Mæland, tidligere justisminister, mener Høyres nedgang startet med Stoltenbergs retur som finansminister og at Arbeiderpartiets fokus på Frp gjorde Høyre usynlig. Journalist Berit Aalborg peker på at Senterpartiets exit fra regjeringen i 2025 bidro til at Arbeiderpartiets velgere kjente igjen partiet, og at «Sindre-saken» har slitt på Høyre, selv om Mæland mener saken ikke alene forklarer nedgangen. Aalborg tror også velgere flykter fra det borgerlige alternativet på grunn av Sylvi Listhaug og Frps størrelse. En ny TV 2-måling viser at samtlige borgerlige partier gikk tilbake, noe som indikerer en lang vei til valgseier.