
Stortingsvalget 2025: Slik tolker du valgtallene
16 timer siden siste oppdatering
4 min lesetid
16 timer siden siste oppdatering
4 min lesetid
Stortingsvalget 2025 byr på endringer i hvordan resultater presenteres, da mediene ikke lenger får tidlig innsyn før klokken 21:00. Dette skaper økt spenning rundt de første tallene, som primært viser rekordmange forhåndsstemmer og krever spesiell tolkning grunnet ulike stemmemønstre.
Stortingsvalget 2025 markerer et skifte i valgrapporteringen, ettersom den endrede valloven forhindrer medier fra å motta resultater før klokken 21:00. Valdirektoratet er nå den eneste instansen med kunnskap om tallene før dette tidspunktet, noe som øker nervøsiteten blant både partier og mediehus. De første resultatene som vises like etter klokken 21, stammer hovedsakelig fra over 1,9 millioner forhåndsstemmer, et rekordhøyt antall.
Disse tidlige tallene gir imidlertid et ufullstendig bilde, da yngre velgere og innbyggere i større byer oftere stemmer på forhånd, mens for eksempel Senterpartiets velgere typisk stemmer på valgdagen. NRK og TV 2 vil derfor raskt presentere prognoser som gir et mer presist bilde av det endelige utfallet, basert på modeller som justeres fortløpende.
Valgkvelden vil også fokusere på sperregrensen på 4 prosent, som partier som MDG, Venstre og KrF ofte kjemper om, samt fordelingen mellom rød og blå blokk. For å oppnå flertall på Stortinget kreves 85 av 169 mandater, noe som avgjør om Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister eller om Erna Solberg eller Sylvi Listhaug tar over.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!