Donald Trumps tollkrig mot Brasil, med 50 prosent tollsatser, begrunnes med rettsprosessen mot tidligere president Jair Bolsonaro. Økonomiprofessor Clarice Ferraz fra Universidade Federal do Rio de Janeiro mener de makroøkonomiske virkningene ikke blir alvorlige, men understreker de store politiske konsekvensene. Striden er åpent ideologisk, ifølge Ferraz. Bolsonaro tapte valget i 2022 mot venstresidekandidaten Luiz Inácio Lula da Silva, og står nå tiltalt for forsøk på statskupp, en sak Trump kaller en politisk heksejakt.
Midt i denne konflikten har Kina igangsatt en sjarmoffensiv mot Brasil, og president Xi Jinping har hatt en lang telefonsamtale med Lula, der han uttrykte at forholdet er på sitt beste. Brasil forsøker nå å snu eksporten mot andre markeder som Kina og Europa. Kina er allerede Brasils største handelspartner, med eksport på 47 milliarder dollar hittil i år, mot 20 milliarder til USA. Landbrukssektoren, som har sterk støtte til Bolsonaro, vil bli rammet av tollsatsene, noe som skaper misnøye.
Dette, kombinert med Eduardo Bolsonaros kampanje for flere sanksjoner i USA, gjør Lula til favoritt i neste presidentvalg. Trump-regjeringen har også innført sanksjoner mot høyesterettsdommer Alexandre de Moraes og syv andre dommere som fører saken mot Bolsonaro, samt uttrykt misnøye med Brasils regulering av amerikanske sosiale medier. Ferraz forventer ytterligere sanksjoner.