Partier vil fjerne forbud mot tobakksfri snus i Norge
Flere politiske partier går nå sammen om å fjerne forbudet mot tobakksfri snus i Norge. Dagens regelverk kritiseres som ulogisk, men helsemyndighetene advarer mot mulige negative konsekvenser.
Flere politiske partier går nå sammen om å fjerne forbudet mot tobakksfri snus i Norge. Dagens regelverk kritiseres som ulogisk, men helsemyndighetene advarer mot mulige negative konsekvenser.
Tobakksfri snus er for tiden ulovlig å innføre og selge i Norge, og brudd kan føre til straff og anmerkning på rullebladet. Dette forbudet møter nå sterk motstand fra flere borgerlige partier, inkludert Frp, Høyre og Venstre, som alle har vedtatt å arbeide for en opphevelse. Politikere som Bård Hoksrud (Frp) og Alfred Bjørlo (Venstre) kaller forbudet "tullete" og "meningsløst", og argumenterer for at et mindre skadelig alternativ bør tillates.
Snusprodusenter og Folkehelseinstituttet støtter synet om at tobakksfri snus er mindre helseskadelig enn tradisjonell snus. På den annen side forsvarer Helsedirektoratet og Helsedepartementet forbudet, primært av frykt for at tobakksfri snus skal appellere til barn og unge og fungere som en vei inn til nikotinavhengighet.
De viser til trender i andre europeiske land. Dagens lovverk, Tobakkskadeloven fra 1989, forbyr nye nikotinprodukter som ikke er godkjent, og Helsedirektoratet avslo en søknad om godkjenning i 2022.
Bård Hoksrud
Alfred Bjørlo
Erlend Svardal Bøe
Linda Granlund
Usman Ahmad Mushtaq
Stortinget
Frp
Venstre
Høyre
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Helsedepartementet
SSB
Norge
Frankrike
Nederland
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
En FN-støttet rapport (IPC) advarer om at en halv million mennesker i Gaza står i fare for å sulte, og hele befolkningen risikerer hungersnød, en situasjon utviklingsminister Aukrust kaller «menneskeskapt». Samtidig er over 230 palestinske journalister drept siden oktober 2023, et tall som overgår de fleste kriger, og Israel nekter utenlandske journalister adgang. Over 350 filmfolk, inkludert Richard Gere og Mark Ruffalo, har i et åpent brev fordømt det de kaller «folkemord» i Gaza, og krever handling.
Ukrainas president Zelenskyj har reist til Tyrkia for mulige samtaler med Russlands president Putin, deres første potensielle møte siden 2019. Overraskende har Donald Trump tilbudt seg å delta i disse fredssamtalene, som kan holdes i Istanbul. Kreml har foreløpig ikke kommentert forslagene, noe som skaper usikkerhet. Eksperter ser Trump som en uforutsigbar faktor og anser sjansene for en snarlig fredsløsning som små, da Putin trolig vil søke å vinne tid og gjenta krav Ukraina ikke kan akseptere.
Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig fall i nordmenns tro på egen og landets økonomi. Hovedårsaken er økt global økonomisk usikkerhet, spesielt knyttet til Donald Trumps handelspolitikk, samt Norges Banks uendrede styringsrente. Selv om troen på personlig økonomi er noe bedre grunnet lav ledighet og forventet reallønnsvekst, planlegger husholdningene lavere forbruk. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener det haster med rentekutt for å motvirke negative sjokk i økonomien.
EU planlegger å fase ut importen av russisk gass innen utgangen av 2027, noe som ifølge energiminister Terje Aasland vil styrke Norges posisjon som EUs viktigste gassleverandør. Norge, som i fjor sto for 33 prosent av EUs gassimport, ønsker å opprettholde et høyt eksportnivå. Til tross for EUs langsiktige mål om redusert gassforbruk, ser Aasland gass som viktig for energisikkerheten. Regjeringen har derfor lyst ut rekordstore områder for gassleting. EU-forslaget må fortsatt behandles, og flere EU-land er avhengige av russisk gass.
Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, tiltalt for mishandling av to barn, nærmer seg slutten, og aktoratet skal legge ned sin påstand. Ingebrigtsen nekter straffskyld. Samtidig kritiseres sakens omfattende ressursbruk – 24 rettsdager og 49 vitner, mot et snitt på tre dager i lignende saker. Advokat Arnhild Skretting kaller det «klassejustis» og mener kjendisstatus påvirker prioriteringen. Sorenskriver og aktor forsvarer ressursbruken med hensynet til rettssikkerhet og sakens kompleksitet, men kritikere spør om rettssikkerheten ivaretas likt i saker som henlegges grunnet ressursmangel.
En ny rapport fra Internal Displacement Monitoring Centre (GRID 2025) viser at antallet internt fordrevne globalt har nådd rekordhøye 83,4 millioner, en dobling på seks år. Krig, konflikt og katastrofer er hovedårsakene, med Sudan, Kongo og Gaza som store bidragsytere. Av totalen er 73,5 millioner fordrevet av konflikt. Flyktninghjelpens Jan Egeland og IDMC-direktør Alexandra Bilak kritiserer manglende politisk lederskap og oppmerksomhet rundt internflukt, og peker på fattigdom, ulikhet og klimaendringer som forverrende faktorer for de sårbare.
