Kreml øker betydelig engangsbonusene for russiske soldater som verver seg til tjeneste i Ukraina, ifølge Institute for the Study of War (ISW). Flere regioner har firedoblet eller doblet bonusene, med eksempler som Primorskij kraj hvor soldater kan få over 300 000 kroner.
Tiltakene skal fylle kvoter og kompensere for store tap på slagmarken, samtidig som mange frivillige håper på en snarlig fredsavtale for å unngå kamp. Eksperter mener denne strategien ikke er økonomisk eller demografisk bærekraftig.
Rekrutteringen har økt, særlig i Moskva, og myndighetene satser også tungt på digital reklame for å tiltrekke flere soldater. Samtidig understreker russiske ledere at de ikke vil akseptere noen fredsavtale som ikke oppfyller alle territorielle krav, noe som tyder på at krigen kan bli langvarig til tross for samtaler om våpenhvile.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En ekspert ved det danske Forsvarsakademiet hevder at Russland ikke klarer å øke antall soldater i Ukraina, til tross for store tap. Russland rekrutterer like mange soldater som de mister, men klarer ikke å nå målet om 1,5 millioner soldater uten tvangsmobilisering. Britisk etterretning anslår at Russland har mistet 790 000 soldater siden krigen startet. Nord-Korea skal utplassere nye soldater i Russland, men dette vil trolig ikke ha stor innvirkning. Ukraina vurderer å senke alderen for vernepliktige fra 25 til 18 år.
4 måneder siden
Russland opplever store tap i krigen i Ukraina, med et estimert tap på to soldater for hver nyrekruttert. Ukraina sliter også med soldatmangel, men russiske tap er betydelig høyere. Ifølge ukrainske myndigheter har Russland mistet over 750.000 soldater, mens vestlige estimater viser at Russland mister 53 soldater per kvadratkilometer okkupert land. Russland forsøker å kompensere for tapene ved å rekruttere soldater fra utlandet, men sliter med å opprettholde rekrutteringstakten. Tapstallene har økt jevnt siden sommeren, og november var den blodigste måneden for Russland.
4 måneder siden
En svensk forsvarsekspert, Joakim Paasikivi, mener krigen i Ukraina kan være over innen 2026, da begge sider kjemper på grensen av sin kapasitet. Russland har intensivert angrepene i øst, spesielt i Donetsk og Kursk, men lider store tap. Ifølge Palle Ydstebø ved Forsvarets Høgskole, overstiger Russlands daglige tap antall rekrutterte soldater. Russland hevder å ha erobret 189 ukrainske landsbyer i 2024, men dette er ikke bekreftet. Paasikivi forventer ingen store gjennombrudd for noen av partene i nær fremtid, da begge er presset økonomisk og industrielt.
3 måneder siden
Nye tall fra det uavhengige russiske mediet Mediazona viser en markant økning i antall russiske soldater som nekter å delta i krigen i Ukraina. I 2024 har det russiske militæret håndtert over 10 000 slike saker, nesten dobbelt så mange som i hele 2023. Totalt har det vært 15 902 saker siden krigens start i februar 2022. En amerikansk rapport hevder at Russland mistet 87 prosent av sin hær før krigen startet. President Putin har forsøkt å kompensere for tapene ved å rekruttere soldater fra Nord-Korea. Til tross for rekrutteringsproblemene, har Putin uttalt at Russland er i ferd med å vinne krigen, og forsikret folket om at alt skal bli bra.
1 måned siden
Vladimir Putin besøker russiske soldater i Kursk-regionen, hvor Russland har hatt fremgang og tatt kontroll over flere landsbyer. Ukraina er på defensiven og har trukket seg ut av Sudzja. Donald Trump håper på en våpenhvile og har sendt folk til Russland for samtaler. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Russland er i et dilemma, mens forsker Tor Bukkvoll sier Russland ser ut til å vinne tilbake territorium i Kursk. Nupi-forsker Marianne Riddervold understreker viktigheten av sikkerhetsgarantier for Ukraina for å unngå gjentatte brudd på våpenhviler.
19 dager siden
Russland rekrutterer utenlandske kontraktsoldater fra flere land for å opprettholde styrken i krigen mot Ukraina, til tross for store tap. Blant rekruttene er kinesere, hvorav noen er tatt til fange av ukrainske styrker. Rekrutteringen skjer ofte under vanskelige forhold, hvor soldater blir lovet goder som statsborgerskap, men presses til å signere kontrakter de ikke forstår. Flere land har reagert kraftig på rekrutteringen av deres borgere. Eksperter spekulerer i om Kinas tilstedeværelse kan skyldes et behov for å observere moderne krigføring.
2 måneder siden
Russland og USA diskuterer en mulig fredsavtale for Ukraina, men etterretning tyder på at Putin fortsatt ønsker full kontroll over landet. Samtidig sender Russland store mengder soldater til fronten i det ukrainere beskriver som «kjøttangrep». Ukraina sliter med soldatmangel, men forsøker å holde stand og vinne tilbake territorium, også på russisk side. Europeiske land reagerer på å bli satt på sidelinjen i fredsforhandlingene, og EU forbereder en stor militær støttepakke for å styrke Ukrainas posisjon.
1 måned siden
Ukraina forsøker å løse mannskapsmangelen i infanteriet ved å rekruttere unge frivillige mellom 18 og 24 år, og tilbyr økonomiske fordeler som engangsutbetalinger, rentefrie boliglån og gratis utdanning. Samtidig sliter forsvaret med å bemanne infanterienhetene langs frontlinjen, og har overført soldater fra andre avdelinger, inkludert luftforsvaret, noe som har ført til store tap blant de overførte. En ekspert påpeker at Ukrainas største utfordring er mangel på soldater, og at tiden er i ferd med å renne ut for å få flere soldater i uniform.
6 dager siden
Krigen mellom Russland og Ukraina har medført store tap på begge sider, og en klar militær seier virker usannsynlig. Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, mener Russland for øyeblikket ikke har kapasitet til å angripe andre land enn Ukraina. Han tror krigen vil fortsette i et langsommere tempo eller ende i en våpenhvile uten en fredsavtale. Putin ønsker å bevare Russlands status som stormakt og sikre sin politiske overlevelse, men krigen har svekket regimet. En russisk seier kan føre til økt nasjonalisme i Ukraina og en mer selvhevdende russisk stat som bruker hybridkrigføring. Eksperter peker på at Putin ikke kan framstå som en taper, og at en fredsavtale som gir Russland for stor fordel, vil være problematisk for Vesten. En langvarig konflikt uten klar løsning, lik en Korea-løsning, anses som mest sannsynlig.
4 måneder siden
En russisk kvinne leder en rekrutteringskanal på Telegram som henvender seg til arabisktalende menn for å verve dem til krig i Ukraina. Hun lokker med høye lønninger, russisk statsborgerskap og andre fordeler. Rekrutteringskampanjen har tiltrukket seg menn fra flere land i Midtøsten og Nord-Afrika, men det har også oppstått klager over manglende betaling og dårlig behandling. Russland har et stort behov for soldater på grunn av store tap i krigen, og mange rekrutter oppgir økonomisk nød som hovedmotivasjon for å verve seg. Til tross for løfter om god behandling, rapporteres det om en krass tone fra rekrutteringsoffiserene og frustrasjon blant de vervede.
5 dager siden
USA har presentert et nytt fredsforslag for Ukraina, omtalt som «Trumps siste tilbud», som i stor grad tar hensyn til russiske interesser. Forslaget innebærer blant annet at USA anerkjenner Russlands kontroll over Krim og andre ukrainske områder, lover at Ukraina aldri blir Nato-medlem, og foreslår en gradvis oppheving av sanksjonene mot Russland. Nupi-forsker Karsten Friis advarer om at oppheving av sanksjonene kan styrke Russlands økonomi og militære kapasitet, noe som kan forlenge krigen og øke presset på Ukraina og Europa. Han mener Europa må trå til for å kompensere for redusert amerikansk støtte. Forsker Friis tror dette kan være USAs siste forsøk på mekling, og at engasjementet kan avta, til tross for tidligere løfter om rask fred. Samtidig pågår forhandlinger om en mineralavtale mellom Ukraina og USA, som forventes å bli signert snart, men Ukraina vil trolig forsøke å unngå å gi for mye fra seg.
1 måned siden
Vladimir Putin har beordret innkalling av 160.000 russiske menn i alderen 18 til 30 år til militærtjeneste innen midten av juli. Dette er det høyeste antallet innkallelser siden 2012, da Russland begynte å satse mer på profesjonelle soldater. Kreml har økt den russiske hærens styrke tre ganger siden invasjonen av Ukraina. Vernepliktige skal offisielt ikke delta i krigen, men har vært involvert i kamper i russiske grenseregioner.
1 måned siden
Senterpartiet ønsker å øke Norges støtte til Ukraina og Forsvaret, og foreslår å kutte i satsingen på havvind og kjøp av skogkvoter for å frigjøre nødvendige midler. Marit Arnstad anslår at dette kan frigjøre over 40 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre forventes å varsle økt støtte til Ukraina i sin kommende redegjørelse. Samtidig argumenterer flere partier for at den eksisterende langtidsplanen for Forsvaret må fremskyndes og trappes opp, som en respons på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og usikkerheten knyttet til USAs engasjement.
3 måneder siden
Ukrainske myndigheter hevder at 430.790 russiske soldater ble drept eller såret i 2024, et tall som overgår de samlede tapene fra 2022 og 2023. De hevder også at tapene økte mot slutten av året, spesielt i Donetsk-regionen. Samtidig oppgir Ukraina selv 43.000 drepte og 370.000 skadede soldater. Til tross for store tap, gjorde Russland kun begrensede fremskritt, og erobret 4168 kvadratkilometer ukrainsk territorium. Ifølge en tenketank tok erobringen av Avdiivka fire måneder, noe som indikerer et langsomt tempo i russisk fremrykning.
3 måneder siden
Regjeringen styrker Sivilforsvaret med 4000 nye mannskaper, og øker den aktive styrken til 12.000. Dette er en del av en større satsing på totalberedskap som følge av krigen i Europa og et mer usikkert fremtidsbilde. Sivilforsvaret skal ha større utholdenhet og jobbe i et bredt krisespekter, inkludert trygge oppholdssteder for sivilbefolkningen. De nye mannskapene rekrutteres fra samme system som Forsvaret og får tre ukers opplæring. Sivilforsvaret har rykket ut 183 ganger i 2024, blant annet ved ekstremvær og store branner. Styrkingen følger anbefalingen fra kommisjonen som utredet totalforsvaret i 2023.