Artikkelen kritiserer mangelen på en offisiell rolle for prins Sverre Magnus, spesielt i kontrast til prinsesse Ingrid Alexandras studieopphold i Australia. Det fremheves at Sverre Magnus har vist vilje til å bidra, blant annet under 17.

mai-feiringen og et solo-oppdrag i regjeringens representasjonsbolig. Forfatteren stiller spørsmål ved hvorfor de kongelige barna forventes å bidra så lite, gitt at deres liv og studier finansieres av staten uten krav til deltidsjobb.

Det argumenteres for at kronprinsparets ønske om å skjerme barna nå har ført til passivisering. Artikkelen konkluderer med at kongehuset må gi Sverre Magnus en jobb, ansvar og en meningsfull rolle for å bygge tillit og sikre sin relevans i en moderne tid, fremfor å kun basere seg på tradisjon og symbolikk.