
Bob Dylan om «Mr. Tambourine Man»: «Man kan danse til den!»
2 dager siden siste oppdatering
4 min lesetid
2 dager siden siste oppdatering
4 min lesetid
The Byrds' cover av Bob Dylans «Mr. Tambourine Man» i 1965 markerte et vendepunkt i populærmusikken, og smeltet folk og pop sammen til den nye sjangeren folkerock. Denne suksessen demonstrerte at tekster med dybde kunne oppnå kommersiell appell, og påvirket Dylans egen musikalske utvikling samt en hel generasjon artister.
På midten av 1960-tallet, mens den britiske bølgen dominerte, utviklet amerikansk folkemusikk seg med Bob Dylan i spissen, hvor tekstene fikk politisk innhold. The Byrds' coverversjon av Dylans «Mr. Tambourine Man» kombinerte folk og pop, og skapte folkerock-sjangeren, noe som viste at dype tekster kunne ha kommersiell suksess. Sangen ble en stor hit i Norge høsten 1965. Dylan skrev låten tidlig i 1964, inspirert av en biltur gjennom USA, Mardi Gras i New Orleans, og fullførte den hos Judy Collins i New York. Han fremførte den live for første gang i London 17. mai 1964. Gitaristen Bruce Langhorne, med sin store tyrkiske rammetromme, inspirerte skikkelsen «Mr.
Tambourine Man», mens filmskaper Fedreice Fellini og poeten Arthur Rimbaud bidro til tekstens øvrige innhold. Linjen «in the jingle jangle morning I'll come following you» stammer fra komikeren Lord Buckley. Teksten har blitt tolket som en referanse til narkotika, men Dylan avviste dette, da han ikke ble introdusert for psykedeliske stoffer før senere. Sangen handler snarere om en spirituell søken og et ønske om å unnslippe en meningsløs tilværelse, og markerte Dylans overgang fra politiske sanger til mer abstrakt kunst. Dylans første innspillingsforsøk i juni 1964, med Ramblin' Jack Elliott, ble skrinlagt, men utgitt i 2005. Hans endelige studioversjon ble spilt inn 15. januar 1965.
The Byrds, dannet av Jim McGuinn, Gene Clark og David Crosby, var Beatles-fans som søkte nytt materiale. Manager Jim Dickson fant Dylans uutgitte demo i august 1964, men McGuinn og Crosby var skeptiske til Dylans vokal. Produsent Terry Melcher anså The Byrds som utilstrekkelige for en profesjonell innspilling og hentet inn studiomusikere fra «The Wrecking Crew», slik at kun Roger McGuinn spilte gitar på singelen. The Byrds' versjon, som ble kuttet til under to og et halvt minutt for radiovennlighet, ble utgitt i april 1965 og nådde førsteplassen på Billboard Hot 100 og UK Singles Chart, som den første Dylan-låten til å toppe amerikanske poplister. Dylan selv uttalte «wow, man kan til og med danse til den! » da han hørte The Byrds øve, noe som inspirerte ham til å elektrifisere sin musikk ved Newport Folk Festival i 1965. The Byrds' signaturlyd, med McGuinns 12-strengs Rickenbacker-gitar, påvirket mange musikere, inkludert The Beatles, som hentet inspirasjon til «If I Needed Someone» på albumet «Rubber Soul».
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!