
Trump og høyresiden endrer syn på ytringsfrihet
2 dager siden siste oppdatering
3 min lesetid
2 dager siden siste oppdatering
3 min lesetid
Etter attentatet på Charlie Kirk har Donald Trump og høyresiden tilsynelatende forlatt tidligere løfter om å gjeninnføre ytringsfrihet i USA. Dette skiftet, som inkluderer trusler mot TV-kanaler og justisministerens syn på hatytringer, vekker assosiasjoner til tidligere perioder med innskrenket debattklima.
Donald Trump og høyresiden har endret sin holdning til ytringsfrihet etter attentatet på Charlie Kirk, noe som strider mot tidligere løfter om å styrke ytringsrommet i USA. Trump-administrasjonen fikk talkshow-verten Jimmy Kimmel tatt av lufta ved å true TV-kanalen ABC etter Kimmels spekulasjoner om drapsmannen. Justisminister Pam Bondi har uttalt at hatytringer ikke omfattes av ytringsfriheten, en posisjon høyresiden kritiserte demokratenes visepresidentkandidat Tim Walz for i fjor.
Dette skjer til tross for at høyresiden tidligere har vunnet støtte på en kamp mot kanselleringskultur og politisk korrekthet, som var en reaksjon på venstresidens opplevde overdrivelser mellom 2015 og 2021. Den politiske stemningen sammenlignes med tiden etter 9/11 og Irak-krigen under George W. Bush (2001-2009), da kritikere som Phil Donahue og Bill Maher mistet jobbene sine for å uttrykke avvikende meninger.
Podkastvert Ben Shapiro advarer republikanere mot å true ABC, og påpeker at dette kan slå tilbake. Samtidig har demokratene, ifølge The Wall Street Journal, tidligere argumentert for økt regulering av TV-kanaler, og Biden-regjeringen presset Facebook og Twitter til å sensurere innlegg de mislikte, spesielt under pandemien. Artikkelen konkluderer med at begge sider i amerikansk politikk veksler på rollen som «språkpoliti» i en kultur preget av fornærmelser.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!