RBK-sjef kritiserer VAR: – Ikke på et godt sted

Daglig leder i Rosenborg, Tore Bjørseth Berdal, er kritisk til hvordan VAR fungerer i norsk fotball. Han mener systemet ikke er godt nok med dagens teknologi og praksis.

RBK-sjef med VAR-tirade: – Ikke på et godt sted

Les artikkelen på VG

Kort oppsummert

Rosenborgs daglige leder Tore Bjørseth Berdal mener VAR i Norge ikke er god nok og gjør situasjoner vanskeligere å forstå.

Tore Bjørseth Berdal, daglig leder i Rosenborg, uttrykker sterk misnøye med VAR-systemet i norsk fotball. I podkasten «Fotballrådet» hevder han at VAR ikke ivaretar spillerne, som eksemplifisert ved en situasjon der Sverre Nypan ble tofotstaklet uten VAR-inngripen.

Berdal mener også at VAR gjør situasjoner vanskeligere å forstå enn uten systemet, og at dagens versjon i Norge, med begrenset antall kameraer, ikke er god nok. Han trekker spesielt frem uavgjortkampen mot Kristiansund, hvor to RBK-scoringer ble annullert, som eksempler på problemene.

Berdal kritiserer håndteringen av Nypans annullerte mål, som han mener ble avgjort for raskt på tynt grunnlag, til tross for at forbundet fastholdt en offside på 75 millimeter. Han mener det er et stort problem når verken TV-seere, spillere eller publikum forstår dommeravgjørelser.

Tore Bjørseth Berdal

Sverre Nypan

Kristoffer Løkberg

Vegard Flemmen Vaagbø

Svein Oddvar Moen

Rosenborg

Norges Fotballforbund

VG

Dagbladet

Norge

Kristiansund

Nyhetsoppsummering

13. mai

En FN-støttet rapport (IPC) advarer om at en halv million mennesker i Gaza står i fare for å sulte, og hele befolkningen risikerer hungersnød, en situasjon utviklingsminister Aukrust kaller «menneskeskapt». Samtidig er over 230 palestinske journalister drept siden oktober 2023, et tall som overgår de fleste kriger, og Israel nekter utenlandske journalister adgang. Over 350 filmfolk, inkludert Richard Gere og Mark Ruffalo, har i et åpent brev fordømt det de kaller «folkemord» i Gaza, og krever handling.

Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3

Ukrainas president Zelenskyj har reist til Tyrkia for mulige samtaler med Russlands president Putin, deres første potensielle møte siden 2019. Overraskende har Donald Trump tilbudt seg å delta i disse fredssamtalene, som kan holdes i Istanbul. Kreml har foreløpig ikke kommentert forslagene, noe som skaper usikkerhet. Eksperter ser Trump som en uforutsigbar faktor og anser sjansene for en snarlig fredsløsning som små, da Putin trolig vil søke å vinne tid og gjenta krav Ukraina ikke kan akseptere.

Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig fall i nordmenns tro på egen og landets økonomi. Hovedårsaken er økt global økonomisk usikkerhet, spesielt knyttet til Donald Trumps handelspolitikk, samt Norges Banks uendrede styringsrente. Selv om troen på personlig økonomi er noe bedre grunnet lav ledighet og forventet reallønnsvekst, planlegger husholdningene lavere forbruk. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener det haster med rentekutt for å motvirke negative sjokk i økonomien.

EU planlegger å fase ut importen av russisk gass innen utgangen av 2027, noe som ifølge energiminister Terje Aasland vil styrke Norges posisjon som EUs viktigste gassleverandør. Norge, som i fjor sto for 33 prosent av EUs gassimport, ønsker å opprettholde et høyt eksportnivå. Til tross for EUs langsiktige mål om redusert gassforbruk, ser Aasland gass som viktig for energisikkerheten. Regjeringen har derfor lyst ut rekordstore områder for gassleting. EU-forslaget må fortsatt behandles, og flere EU-land er avhengige av russisk gass.

Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, tiltalt for mishandling av to barn, nærmer seg slutten, og aktoratet skal legge ned sin påstand. Ingebrigtsen nekter straffskyld. Samtidig kritiseres sakens omfattende ressursbruk – 24 rettsdager og 49 vitner, mot et snitt på tre dager i lignende saker. Advokat Arnhild Skretting kaller det «klassejustis» og mener kjendisstatus påvirker prioriteringen. Sorenskriver og aktor forsvarer ressursbruken med hensynet til rettssikkerhet og sakens kompleksitet, men kritikere spør om rettssikkerheten ivaretas likt i saker som henlegges grunnet ressursmangel.

Artikkel 1 Sak 1

En ny rapport fra Internal Displacement Monitoring Centre (GRID 2025) viser at antallet internt fordrevne globalt har nådd rekordhøye 83,4 millioner, en dobling på seks år. Krig, konflikt og katastrofer er hovedårsakene, med Sudan, Kongo og Gaza som store bidragsytere. Av totalen er 73,5 millioner fordrevet av konflikt. Flyktninghjelpens Jan Egeland og IDMC-direktør Alexandra Bilak kritiserer manglende politisk lederskap og oppmerksomhet rundt internflukt, og peker på fattigdom, ulikhet og klimaendringer som forverrende faktorer for de sårbare.