LOs beslutning om å gi valgkampstøtte til Rødt har utløst sterke reaksjoner fra borgerlig side. Dette har ført til en debatt om organisasjonsfrihet og hvilke partier som best ivaretar interessene til LOs medlemmer.
LOs nylige beslutning om å bevilge 1,5 millioner kroner i valgkampstøtte til Rødt har skapt sterke reaksjoner på borgerlig side. Representanter fra Høyre og Frp, som Nikolai Astrup og Ketil Solvik-Olsen, har uttrykt bekymring og frykt for konsekvensene dersom Rødt får økt innflytelse.
Solvik-Olsen har blant annet mistolket et sitat for å hevde at Rødt vil legge ned private bedrifter, mens Astrup frykter en mer radikal og skattesulten regjering. Artikkelen argumenterer imidlertid for at Rødts politikk, som kutt i skatter for vanlige folk (ikke formuesskatt for de rikeste), makspris på strøm, gratis tannhelse og kamp mot sykelønnskutt og useriøs innleie, faktisk er mer fordelaktig for LOs medlemmer enn politikken til Høyre og Frp.
Forfatteren mener reaksjonene fra høyresiden er et uttrykk for frykt for Rødts innflytelse, men at vanlige arbeidsfolk ikke har noe å frykte.
Nikolai Astrup
Ketil Solvik-Olsen
Stein Erik Hagen
Gustav Witzøe
Støre
LO
Rødt
Høyre
Frp
Geelmuyden Kiese
Acer
Arbeiderpartiet
SV
Senterpartiet
Norge
Sveits
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Israels statsminister Netanyahu varsler en intensivert militæroffensiv i Gaza de kommende dagene, uten intensjon om å avslutte krigen. Israel skal også aktivt søke land som vil ta imot innbyggere fra Gaza. Samtidig rapporteres det at over 230 palestinske journalister og mediefolk er drept i israelske angrep på Gazastripen de siste 19 månedene, et antall som overgår de fleste tidligere konflikter. Palestinske myndigheter melder også om 57 barn som har dødd av underernæring siden Israels nødhjelpsblokade.
I rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen har aktoratet lagt ned påstand om to år og seks måneders fengsel for mishandling i nære relasjoner mot to av barna. Hans kone, Tone Ingebrigtsen, vitnet til støtte for ektemannen bak lukkede dører, men nektet å svare på spørsmål fra bistandsadvokaten, noe som skuffet de fornærmede barna. Saken har også skapt debatt om ressursbruk, der kritikere peker på uvanlig mange rettsdager sammenlignet med lignende saker, og antyder "klassejustis".
USA og Saudi-Arabia har undertegnet en omfattende strategisk økonomisk partnerskapsavtale under president Donald Trumps besøk i Riyadh. Avtalen inkluderer en våpenavtale verdt 142 milliarder dollar, beskrevet som historiens største. Partnerskapet omfatter også energi, gruvedrift og saudiarabiske investeringer i USA på totalt 600 milliarder dollar, samt samarbeid om kunstig intelligens. Trumps Midtøsten-reise, som også inkluderer Qatar og Emiratene, har som mål å sikre store forretningsavtaler.
Oljefondet møter økt kritikk for investeringer i selskaper knyttet til israelske bosetninger, med krav om uttrekk fra Rødt, en bred koalisjon av organisasjoner, og FNs spesialrapportør. Finansminister Stoltenberg viser til Etikkrådets vurderinger. Samtidig advarer Oljefond-sjef Nicolai Tangen om at en handelskrig kan føre til et verdifall på opptil 7000 milliarder kroner for fondet. Tangen ser imidlertid positivt på nylige tollkutt mellom USA og Kina, selv om usikkerheten vedvarer.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever et personlig møte med Russlands president Vladimir Putin i Tyrkia for samtaler, foreslått til torsdag i Istanbul. Det er usikkert om Putin vil delta. Eksperter, som Palle Ydstebø ved Krigsskolen, vurderer situasjonen som fastlåst, da begge parter fortsatt tror på militær seier og har fundamentalt ulike krav, noe som gjør en felles plattform vanskelig. Donald Trump har også tilbudt seg å delta i eventuelle fredssamtaler.
Sametinget har saksøkt staten for å stanse elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya, og partene møtes denne uken i Oslo tingrett. Sametinget hevder alvorlige saksbehandlingsfeil, inkludert manglende konsekvensutredning og brudd på konsultasjonsplikten, noe som gjør vedtaket ulovlig. Staten, representert ved Energidepartementet, avviser lovbrudd og argumenterer for at prosjektet er for langt fremskredent til å stanses. Elektrifiseringen krever store naturinngrep i Finnmark, inkludert ny kraftlinje og vindkraftverk.
